Religiøse hensyn i testament

 In Artikler

Hvorfor må bør man ha testament?

La oss få det viktigste på det rene først. Man må på ingen måte ha et testament. Det kan dog være lurt. Har man ikke det så vil arven etter deg fordeles etter arvelovens regler. For mange kan disse fungere helt fint. Det er ikke alltid at det gjør akkurat det.

For eksempel så ønsket som kjent Shah Jahan at det skulle bygges et svart motstykke til det hvite Taj Mahal hvor han selv skulle gravlegges rett overfor hans yndlingskone Mumtaz. Dette sorte Shah Mahal skulle ligge der det røde mausoleet ligger i dag. Hadde stormogulen etterlatt seg testament og norske regler vært gjeldende så hadde man hatt et Shah Mahal ved siden av Taj Mahal.

Utgangspunktet etter norske regler

Hva sier så de norske reglene? Svært kort fortalt så skal arven da fordeles mellom slektningene dine etter nærmere regler helt ut til det som kalles for tredje arvegangsklasse. Dette er etterkommere etter besteforeldrene slik som onkler/fettere eller barnebarn. Skulle du være så uheldig å ikke ha noen slektninger i denne linjen så vil arven tilkomme staten. Skulle man imidlertid ønske en annen fordeling enn det loven legger opp til så må en ha et testament. Dette er et dokument som må være lovlig i form og innhold.
Dette er forhold som det er avgjørende å få gjort riktig. Det kan få svært uheldige konsekvenser om man ikke formulerer testamentet sitt riktig eller skulle komme i skade for å overse noen av bestemmelsene. Man risikerer for eksempel at en siste vilje ikke blir utført slik som en selv hadde tenkt eller at testamentet blir erklært ugyldig.

Tilsynelatende så dreier det seg om enkle regler, men på den andre siden så er det enkle regler som det er svært viktig at man følger korrekt. Er man usikker så bør man kontakte advokat. Her er det best å være føre var. «It is better to be safe than sorry» som det heter på god nynorsk.

Særkullsbarn

En ting som kanskje særlig bør nevnes er særkullsbarn. De færreste er heldigvis i den situasjonen som de ottomanske sultaner befant seg i når de skulle arve tronen, nemlig at tronen går i arv mellom brødre og ikke mellom far og sønn, slik at det lønner seg å rydde sine brødre av dage slik at man gjør arveoppgjøret enklest mulig. Selv om denne løsningen er like effektiv som den er ulovlig, så kan det likevel være en fordel å gjøre som Suleiman den prektige – tenke gjennom situasjonen – selv om du garantert vil
komme til en annen konklusjon enn ham.

Saken er nemlig den at stadig flere etablerer nytt samliv i voksen alder. Da har man gjerne med seg barn fra tidligere forhold. Da kan det være en fordel å kunne verne om det som er ens eget.

Dette kan man gjøre på flere måter. Man kan som Hürrem Sultan flykte til Krimhalvøya og søke tilflukt hos Khanatet der, men det finnes alternativer.

  • Man kan ha noe som sitt særeie, det vil si at det er eiendeler som ikke skal deles med ektefellen eller ektefellens barn ved et eventuelt arveoppgjør. Det vanlige er at særeiet opprettes ved ekteskapets inngåelse – kort fortalt at det du tar med deg inn i
    ekteskapet, det skal du også ha med deg ut av ekteskapet dersom du av en eller annen grunn skulle ha et behov for å skille deg.
  • Man kan ha noe som skjevdeling, det vil si at man fordeler noe skjevt når ekteskapet er over og skilsmissen skal gjøres opp. Dette skal avhjelpe situasjonen hvor man ikke har inngått særeie, men det vil likevel være urimelig om ikke formuen deles ulikt. For eksempel så ønsket den kanadiske milliardæren Charles Vance Millar å gi pokerklubben sin til to kamerater av seg som var katolske prester. Dette hadde ikke vært mulig om ikke Millars midler hadde vært gjenstand for skjevdeling.
  • Man kan atter sitte i uskifte, det vil si at arveoppgjøret utsettes til den lengstlevendes død dersom arvingene og den som sitter i uskifte. Her kan man få særkullsbarna til å signere en erklæring om å la lengstlevende sitte i uskifte.

Kan man ta hensyn til religion når man setter opp et testamente?

Det enkle svaret er at «ja, det kan man». Det finnes imidlertid en begrensning som det er lurt å være klar over. En testasjon kan ikke være i strid med norsk lov. Selv om det kan tenkes begrensninger av hensynet til «lov og ærbarhet» så er det i praksis ikke store begrensninger som det er snakk om. Eksempler fra rettspraksis forteller om tilfeller hvor testamentet er blitt satt til side fordi man for eksempel ønsket å nekte uekte barn arverett, donere penger til nynazistiske organisasjoner eller om man ønsket at huset som man etterlot seg skulle brennes ned til grunnen etter ens død. Fraværet av begrensninger er helt i tråd med hensikten bak det å kunne testamentere, nemlig at du skal kunne få arveoppgjøret gjennomført slik som du vil ha det. Det er jo snakk om din siste vilje.

Praktisk eksempel

Her i Advokatfirmaet Lippestad AS så har vi bred erfaring med å lage et testament som både ivaretar dine behov som troende og samtidig er i tråd med norsk lov. Som et av flere eksempler kan nevnes et testament hvor testator var bahai. I bahaitroen så skal alle testamenter innledes med en konkret referanse til Kitáb-i-Aqdas vers 109. Dette ble gjort i det aktuelle testamentet. Videre er det slik at mange bahaier ønsker at det skal settes av penger til en frivillig skatt som skal gagne de troende når de øvrige testasjoner er gjennomførte. Det er dette som er kjent som Huqúqu'lláh. Dette kan også med enkelhet inkorporeres i et testament. Andre aktuelle eksempler på tilpasning for troende kan være den muslimske Zakat eller Sadaqa eller den katolske og protestantiske Tiende.

Oppfordring

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale dersom du ønsker et testament og er usikker på om din overbevisning kan forenes med et testament. Vi hjelper deg gjerne. Det er som kjent ingen forskjell på Jørgen hattemaker og Shah Jahan.

Denne artikelen er skrevet av:

Kanwal Suleman

og

Olav Skolseg Ree

Recent Posts

Start typing and press Enter to search