To veier. Én felles verdi.
Bak begge regelverkene ligger den samme tanken: alle mennesker har lik verdi, uavhengig av hvem de er. Samtidig er veien til vern forskjellig avhengig av hva som har skjedd.
Hatefulle ytringer kan føre til straffesak og anmeldelse til politiet. Trakassering eller diskriminering behandles som regel gjennom klage eller erstatningssak, ofte i Diskrimineringsnemnda eller i domstolene.
Å vite hvilken vei du skal gå kan spare deg for mye tid og frustrasjon.
Hatefulle ytringer. Når ord er straffbare.
En hatefull ytring er en offentlig uttalelse som truer, forhåner eller sprer hat mot en person eller gruppe på grunn av hvem de er. Bestemmelsen følger av straffeloven § 185.
Vernet gjelder ytringer basert på hudfarge eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk og nedsatt funksjonsevne.
Det er viktig å merke seg at kvinner ikke er en beskyttet gruppe i straffeloven § 185. Det betyr at grov hets mot kvinner som gruppe ikke er straffbart etter denne bestemmelsen. For kvinner kan derfor muligheten til å klage til Diskrimineringsnemnda være særlig viktig.
Terskelen er høy
Ikke alt som oppleves ubehagelig er straffbart. For at en ytring skal rammes av straffeloven må den være grov og tydelig angripe menneskers grunnleggende verdighet.
Smakløse eller provoserende meninger er ikke nok.
Et viktig skille går mellom kritikk av et tema og angrep på mennesker. Kritikk av religion, politikk eller kultur vil som regel være lovlig, selv om den kan være skarp. Personangrep kan derimot være straffbare.
Eksempler
Rettssaker viser tydelig hvor grensen ofte trekkes.
I rettspraksis er det blant annet ansett straffbart når en person gjentatte ganger ropte «Jævla neger» til en dørvakt, eller når noen uttalte at «De er ikke mennesker, de er parasitter» om jøder. Også utsagnet «Dra tilbake til Somalia, din korrupte kakerlakk» i en stor Facebook-gruppe med rundt 20 000 medlemmer har blitt vurdert som straffbart.
Samtidig har domstolene lagt til grunn at løpesedler med skarp kritikk av innvandringspolitikk ikke var straffbare, fordi de ikke inneholdt grove angrep på menneskeverdet.
I hverdagen kan også andre uttalelser falle inn under bestemmelsen dersom de er grove og offentlige nok. Eksempler kan være utsagn som «Homofile er ikke mennesker» i et åpent kommentarfelt eller «Folk med funksjonsnedsettelser burde ikke få leve» ropt høyt på et arrangement.
Derimot vil utsagn som «Jeg er uenig i religion X» eller «Jeg liker ikke Pride» normalt være lovlige. Dette er kritikk av et tema, ikke grov hets mot en gruppe.
Straffen for hatefull ytring kan være bot eller fengsel i inntil tre år.
Trakassering. Et bredere vern for deg personlig.
Trakassering handler om ord eller handlinger som er rettet direkte mot deg som person, og som oppleves som krenkende, skremmende, nedverdigende eller ydmykende på grunn av hvem du er.
Reglene følger av likestillings og diskrimineringsloven. Vernet gjelder blant annet på grunn av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne og alder.
Her er det flere viktige forskjeller fra strafferetten. Ytringen må være rettet mot en konkret person og ikke bare mot en gruppe. Det er heller ikke nødvendig at den som uttaler seg hadde til hensikt å krenke. Det er tilstrekkelig at virkningen oppleves krenkende. Samtidig er terskelen lavere enn i strafferetten, men ikke ubetydelig.
Eksempler fra Diskrimineringsnemnda og hverdagslivet
I praksis handler mange saker om gjentatte kommentarer eller handlinger.
En kollega som stadig kommer med «spøker» om at kvinner ikke passer i lederroller kan begå trakassering på grunn av kjønn. En leder som gjentatte ganger kommenterer en ansatts alder på en ydmykende måte kan begå trakassering på grunn av alder.
På skolen eller fotballbanen kan det også være trakassering dersom en elev gjentatte ganger blir kalt «homo» som skjellsord. Diskrimineringsnemnda har også behandlet saker der en kollega gjentatte ganger kommenterte en homofil ansatts privatliv på en nedlatende måte.
I en annen situasjon kan trakassering oppstå når en leder ber en ansatt med rullestol om å «ikke ta seg så nær av» kommentarer om funksjonshemming.
Viktig å vite
Ikke alt som oppleves ubehagelig er trakassering.
Diskrimineringsnemnda har for eksempel vurdert en sak der en avdelingsleder spurte en vikar under kjønnsbekreftende behandling om vedkommende hadde startet hormonbehandling. Spørsmålet ble opplevd som ubehagelig, men ble ikke vurdert som grovt nok til å utgjøre trakassering.
Hvem må bevise hva?
I straffesaker om hatefulle ytringer er det politiet og påtalemyndigheten som må bevise at noe straffbart har skjedd. Den tiltalte trenger ikke bevise noe.
I saker om trakassering i Diskrimineringsnemnda er beviskravet annerledes. Den som mener seg utsatt trenger bare å legge frem opplysninger som gir grunn til å tro at noe ulovlig har skjedd. Deretter er det opp til motparten å bevise at det likevel ikke foreligger brudd på loven.
Et praktisk råd er å ta vare på skjermbilder og notere hva som skjedde og når. Jo tidligere dette gjøres, desto bedre.
Hva kan du gjøre?
Hvis du mener en ytring er grov og offentlig, kan du anmelde forholdet til politiet. Samtidig må man være forberedt på at terskelen er høy og at saker kan bli henlagt.
Dersom du selv er blitt utsatt for trakassering, kan du klage til Diskrimineringsnemnda. Nemnda kan pålegge den ansvarlige å stanse forholdet og i enkelte tilfeller betale erstatning eller oppreisning.
Det kan også være aktuelt å varsle plattformen eller arbeidsgiveren. Sosiale medier er forpliktet til å reagere på innhold som bryter norsk lov, og arbeidsgivere har plikt til å forebygge og stanse trakassering på arbeidsplassen. Du er også beskyttet mot gjengjeldelse dersom du varsler.
Oppsummert
Hatefulle ytringer etter straffeloven § 185 gjelder grove og offentlige ytringer som truer, forhåner eller sprer hat mot en beskyttet gruppe. Den typiske veien videre er anmeldelse til politiet, og terskelen er høy.
Trakassering etter likestillings og diskrimineringsloven gjelder ord eller handlinger rettet mot en konkret person som virker krenkende, skremmende, nedverdigende eller ydmykende på grunn av et diskrimineringsgrunnlag. Den typiske veien videre er klage til Diskrimineringsnemnda eller domstol.
Trenger du hjelp?
Grensene kan være vanskelige å trekke. Hva som er straffbart, hva som er trakassering og hvilken vei som er riktig å gå krever ofte en konkret juridisk vurdering.
Hos Advokatfirmaet Lippestad har vi bred erfaring med saker som berører ytringsfrihet, diskrimineringsvern og menneskerettigheter. Vi bistår enkeltpersoner, organisasjoner og virksomheter.
