Anmelde vold eller overgrep? Dette bør du tenke gjennom

Som advokater møter vi ofte mennesker som står i denne beslutningen. Den kan være tung juridisk, men også personlig. For noen handler det om trygghet. For andre handler det om å bli trodd, få en reaksjon eller klare å gå videre.

Det finnes ingen fasit på om forholdet bør anmeldes. Men det finnes flere spørsmål og hensyn som kan være nyttige å gå gjennom før man tar et valg.

Hva innebærer det å anmelde?

En anmeldelse setter i gang en straffesak. Det betyr vanligvis at den som er utsatt, må forklare seg for politiet og fortelle om hendelsene relativt detaljert.

Politiet vil deretter vurdere hvilke bevis som kan hentes inn. Det kan være medisinske funn, meldinger, vitner eller tekniske spor. Den som er utsatt, vil også kunne få innsyn i straffedokumentene, blant annet forklaringen fra den som er anmeldt.

Når politiet er ferdig med etterforskningen, tas det en påtaleavgjørelse. Saken kan bli henlagt, eller det kan tas ut tiltale. Hvis saken går til retten, kan den som er utsatt måtte forklare seg der.

Mulige belastninger ved å anmelde

Å anmelde kan være belastende på flere måter. Mange må fortelle om det som har skjedd flere ganger, både i avhør og eventuelt i retten. Det kan gjøre at hendelsene kommer tett på igjen.

Noen er redde for ikke å bli trodd. Andre gruer seg til spørsmål som kan oppleves kritiske eller skyldleggende, selv om formålet er å belyse saken.

Ved vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep kan den som anmeldes være en partner, forelder eller en annen nærstående. Da kan anmeldelsen også få følger for familie, barn, venner og nettverk. Skyldfølelse, skam, lojalitetskonflikter og press fra andre er ikke uvanlig.

En straffesak tar ofte tid. Etterforskning og eventuell rettsprosess kan strekke seg over lang tid, og det kan være tungt å leve med en åpen sak.

Utfallet er også usikkert. Svært mange saker henlegges, ofte på grunn av bevisbildet, ikke fordi overgrepet ikke har funnet sted. Det kan oppleves svært belastende. Det er også mange frifinnelser i rettssystemet. Det kan være vanskelig å forstå, og kan gi en følelse av ikke å bli anerkjent.

Mulige belastninger ved ikke å anmelde

Det å ikke anmelde kan også være et belastende valg. Mange beskriver en følelse av at uretten ikke blir sett eller reagert på. Det kan være vanskelig å leve med at den som har utsatt dem for vold eller overgrep, fortsetter livet tilsynelatende uforstyrret.

Noen bærer også på tanken om at de burde ha anmeldt, særlig hvis de frykter at flere kan bli utsatt. Det kan bli en psykisk belastning over tid. Samtidig ligger ansvaret for nye overgrep aldri hos den som allerede er utsatt.

Tid kan også ha betydning. Man kan få reaksjoner på overgrepene lenge etter at de fant sted. Samtidig kan bevis svekkes med tiden, og enkelte forhold kan foreldes. Det kan redusere muligheten for en senere straffesak eller erstatning.

Mellomløsninger og støtteordninger

Valget står ikke alltid mellom «anmeldelse nå» og «aldri anmelde». Noen ganger kan det være klokt å få hjelp, råd og oversikt før man bestemmer seg.

Et overgrepsmottak eller en legevakt kan gi medisinsk hjelp, psykososial støtte og sporsikring. Dette kan være aktuelt også før man har bestemt seg for anmeldelse.

Krisesenter, Støttesenter for kriminalutsatte, DIXI og andre fagmiljøer kan bidra til å rydde i tanker og følelser. For mange er det nyttig å snakke med noen som kjenner slike situasjoner godt, uten at man må ta et endelig valg med en gang.

I alvorlige saker om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep har den som er utsatt rett til bistandsadvokat dekket av det offentlige. Dette gjelder også når man vurderer om forholdet skal anmeldes.

Spørsmål den utsatte kan vurdere sammen med advokat

Advokaten skal hjelpe klienten med å sortere, uten å presse frem et bestemt valg. Samtalen kan blant annet handle om sikkerhet, barn, helse, bevis og hva klienten ønsker å oppnå.

Når det gjelder sikkerhet her og nå, er det naturlig å vurdere om det er fare for nye voldshendelser eller overgrep. Det kan også være behov for akutte beskyttelsestiltak, som krisesenter, besøksforbud eller voldsalarm.

Hvis barn er involvert, må det vurderes om de er direkte utsatt eller har vært vitne til vold. Det kan også være spørsmål om hvilke plikter offentlige instanser, som barnevern og politi, har når barn er berørt.

Klientens psykiske og fysiske kapasitet betyr mye. Hvordan er søvn, funksjon, støtte i nettverket og eventuell samtaleterapi? Har vedkommende krefter og støtte til å stå i en prosess?

Det kan også være nyttig å snakke om formålet med en eventuell anmeldelse. For noen handler det om dom eller om å stille gjerningspersonen til ansvar. For andre handler det om å konfrontere gjerningspersonen, bearbeide det som har skjedd, forebygge nye overgrep eller få tilgang til rettigheter som oppreisning eller støtte.

Bevis og timing bør også vurderes. Finnes det medisinsk dokumentasjon, bilder, meldinger eller vitner? Og hva tror klienten vil være viktigst om noen år: å ha forsøkt å oppnå en rettslig reaksjon, eller å ha beskyttet seg mot en belastende prosess?

Advokatens oppgave er ikke å bestemme. Oppgaven er å gi trygg og realistisk informasjon, og å hjelpe klienten med å se hva valget kan innebære.

Det betyr at klienten skal få korrekt og realistisk informasjon om rettigheter og prosess, forstå mulige konsekvenser av begge valg, både juridisk og menneskelig, og få støtte til å ta et valg som ivaretar egen sikkerhet og verdighet best mulig.

Hos Advokatfirmaet Lippestad møter du advokater med lang erfaring fra slike saker. Du kan ta kontakt for en samtale før du bestemmer deg for om du vil anmelde.

Ofte stilte spørsmål