Når et barn skal begynne på skolen, er seks år hovedregelen. For noen barn åpner loven for å vente ett år dersom det er tvil om barnet har kommet langt nok i utviklingen til at det bør begynne. Det er akkurat dette som står på spill i en sak advokat Simon Ekroll Olsen bistår familien til Nicolas med.
Både familien og barnehagen mener Nicolas trenger mer tid i trygge og kjente rammer før overgangen til skolen, og foreldrene søkte derfor om utsatt skolestart. Sandefjord kommune sa nei. Statsforvalteren opprettholdt avslaget, og familien tok saken videre til Sivilombudet.
Kan han begynne på skolen, eller bør han begynne?
Det er et viktig skille mellom de to spørsmålene. Opplæringslova § 2-4 sier at et barn skal få utsatt skolestart dersom foreldrene søker eller samtykker, og det etter en sakkyndig vurdering er tvil om barnet har kommet langt nok i utviklingen til at det bør begynne på skolen det året barnet fyller seks.
Ordet «bør» står sentralt i saken. En skole kan ha gode muligheter til å tilrettelegge for et barn med omfattende behov, og barnet kan være i stand til å møte på skolen og delta i et tilrettelagt tilbud. Loven krever likevel en vurdering av om barnet har kommet langt nok i utviklingen til at det bør begynne akkurat nå.
Da Sivilombudet behandlet saken første gang, kom ombudet til at Statsforvalteren hadde lagt feil forståelse av loven til grunn. Vurderingen skal ta utgangspunkt i barnets utviklingsnivå ved skolestart, og det er heller ikke et krav at ett ekstra år i barnehagen skal gjøre barnet «skoleklart» på samme måte som jevnaldrende.
Det er en viktig avklaring for barn som utvikler seg i et annet tempo. Varige utviklingsutfordringer gjør ikke retten til utsatt skolestart mindre relevant. Barnet skal vurderes ut fra sitt eget utviklingsnivå og sin egen situasjon.
Sivilombudet måtte behandle saken på nytt
Etter Sivilombudets første uttalelse vurderte Statsforvalteren saken på nytt, men opprettholdt avslaget. Familien og Simon Ekroll Olsen tok derfor saken tilbake til Sivilombudet.
I den andre behandlingen pekte Sivilombudet på at PP-tjenesten og Statsforvalteren så ut til å ha lagt for stor vekt på skolens plikt til å tilrettelegge for Nicolas. Skolens plikt til å gi barn den støtten de trenger er omfattende, men ved en søknad om utsatt skolestart skal myndighetene vurdere barnets utviklingsnivå og om barnet bør begynne det aktuelle året.
Sivilombudet viste til at dersom skolens mulighet til å tilrettelegge får avgjørende betydning, kan konsekvensen i ytterste fall bli at ingen barn får utsatt skolestart. Det fant ombudet ikke støtte for i lovens forarbeider.
For Therese og familien er spørsmålet langt mer konkret: Er Nicolas klar for overgangen fra barnehage til skole nå?
Hvem kjenner barnet best?
PP-tjenestens sakkyndige vurdering er viktig og skal være en sentral del av grunnlaget. I denne saken mener vi at både kommunen og Statsforvalteren har lagt for liten vekt på beskrivelsene fra foreldrene og barnehagen.
Foreldrene kjenner Nicolas gjennom hele hverdagen og over tid. Barnehagen følger ham hver dag og ser hvordan han fungerer i lek og samspill, hvordan han kommuniserer, hvor selvstendig han er og hvordan han håndterer overganger. Dette er opplysninger som må få reell vekt når myndighetene skal vurdere om han bør begynne på skolen.
Det juridiske ansvaret ligger hos kommunen, og hos Statsforvalteren når saken klages inn. De skal vurdere opplysningene samlet og selv ta stilling til om vilkårene i loven er oppfylt. Konklusjonen fra PP-tjenesten kan ikke erstatte denne vurderingen.
Vedtaket er opphevet. Familien venter fortsatt.
Etter Sivilombudets andre behandling opphevet Statsforvalteren kommunens vedtak. Saken er likevel fortsatt ikke avgjort. Statsforvalteren sendte den tilbake til Sandefjord kommune, som nå skal behandle søknaden på nytt.
Det mener vi er problematisk. Statsforvalteren er klageinstans og har ansvar for å prøve saken både rettslig og faktisk. Når Statsforvalteren selv har opphevet kommunens vedtak, pekt på mangler ved den sakkyndige vurderingen og samtidig vurdert at det nå er til Nicolas’ beste å fortsette i barnehagen, mener vi det er vanskelig å forstå hvorfor saken må gjennom enda en runde i kommunen.
Og mens saken har gått mellom kommunen, Statsforvalteren og Sivilombudet, har tiden gått for Nicolas.
Skoleåret startet i august, men Nicolas begynte ikke på skolen sammen med de andre barna. Etter sommeren hadde han heller ikke en barnehageplass å gå tilbake til, og Therese og familien har derfor hatt ham hjemme mens de har forsøkt å finne en midlertidig løsning sammen med kommunen. Fra 28. september har kommunen gitt ham en midlertidig barnehageplass.
For Nicolas er trygghet, forutsigbarhet og gode overganger viktig. Når kommunen nå skal behandle saken på nytt, må den derfor vurdere situasjonen slik den faktisk er i dag. Skolestarten i august har allerede passert, og Statsforvalteren har selv vurdert at det nå vil være til hans beste å fortsette i barnehagen, der han er kjent, trives og får god oppfølging.
Etter vår vurdering er vilkårene for utsatt skolestart oppfylt. Nicolas har et utviklingsnivå langt under ordinær skolestartalder, foreldrene ønsker at han skal få vente, og beskrivelsene fra dem som kjenner ham støtter behovet for mer tid.
Simon Ekroll Olsen fortsetter å bistå Therese og familien når kommunen nå skal behandle saken på nytt.
For familien handler saken om Nicolas og om å få en avgjørelse som tar utgangspunkt i hvem han er, hvor han er i utviklingen og hva som er best for ham. Samtidig kan saken få betydning for andre familier med barn som utvikler seg i et annet tempo enn jevnaldrende.
Når loven spør om barnet har kommet langt nok i utviklingen til at det bør begynne på skolen, må vurderingen begynne der: hos barnet.
