Vi har hatt allment byggeforbud langs sjøen i et par generasjoner. Likevel bygges det, noe regjeringen vil endre. I et ferskt forventningsbrev til kommunene og statsforvalterne bes det om at det gis færre dispensasjoner omkring Oslofjorden. Planverket skal revideres slik at flere arealer rammes av byggeforbudet. Ulovlige byggetiltak skal følges opp mer enn før. Skruen skal strammes til.
Det er lett å være enig i at man skal ta vare på strandsonen og Oslofjorden. Men, er dispensasjonspraksisen virkelig så slepphendt som man skal ha det til?
Regjeringen viser til statistikk om at 64% av dispensasjonssøknadene i 100-metersbeltet rundt Oslofjorden ble innvilget i 2025. Dette kan gi inntrykk av at det pågår en massiv nybygging der de mest sårbare områdene raskt forsvinner. At områdene rundt Oslofjorden er under press er riktig. Vår erfaring er likevel at de aller fleste dispensasjonssøknadene i 100-metersbeltet gjelder eiendommer som er bebygd fra før. Hvis man skal skifte taket på den gamle hytta fordi bærebjelkene er dårlige, så må man ofte søke om dispensasjon. Det samme gjelder hvis isen ødela den gamle brygga, og man må bygge opp de bærende konstruksjonene på nytt. Skal du grave grøft for å legge inn offentlig vann og avløp som stanser utslipp til fjorden? Søk om dispensasjon. Det klare flertallet av dispensasjonene som gis i strandsonen og 100-metersbeltet handler ikke om nybygging i urørt natur. Dispensasjonene dreier seg mer om å fornye bygningsmasse og konstruksjoner som har stått i en mannsalder. En innstramming av dispensasjonspraksisen kan derfor bli et unødvendig og feilslått grep – i hvert fall hvis målet er å stanse en bit-for-bit nedbygging av strandsonen rundt Oslofjorden.
Vår erfaring er at nedbyggingen av strandsonen heller skjer der det ikke søkes om tillatelse eller dispensasjon i det hele tatt. Eventuelt skjer det ved at det bygges mer enn det man faktisk fikk tillatelse til. Utvidelser av brygger, mudring i sjøen, moringer, bøyer, plattinger, levegger, grillplasser, utepeiser, oppgraderte stier, anneks, uthus, naust, båthus, kjellere, gapahuker, lyktestolper, parkeringslommer, støttemurer, gjerder, hekker, badestamper, blomsterbed, gressplener, drivhus, stupebrett og ny sand på den litt steinete badeplassen er bare noen eksempler på små og store byggeprosjekter man kan se for seg ved en ganske vanlig norsk hytte eller bolig ved sjøen. Noen har også fått tillatelse til å rive den gamle hytta og bygge ny på vilkår, for eksempel vilkår om at et gammelt anneks skal rives. Men, så følges ikke vilkåret opp, slik at annekset blir stående. Hvis regjeringen ønsker å unngå en bit-for-bit nedbygging av strandsonen, så er det mer å hente her enn i dispensasjonspraksisen. Regjeringens forventningsbrev ber også kommunen om intensivert oppfølging av ulovlige byggearbeider i strandsonen.
Oppfølging av ulovlige byggearbeider er ingen quick-fix for strandsonen og Oslofjorden, og det gjenstår å se hvordan kommunene vil omsette regjeringens forventninger i tilsyn og ulovlighetsoppfølging som faktisk fremmer hensynet til naturen og allmennheten langs Oslofjorden.
I Advokatfirmaet Lippestad AS ser vi at kommunene har varierende erfaring med å bruke plan- og bygningslovens og friluftslovens bestemmelser om oppfølging av ulovlige byggetiltak, innretninger og andre ferdselshindre i strandsonen. Utfordringene er mange. Grenselandet mellom byggesak og strafferett er ofte ukjent grunn for kommuneansatte og folkevalgte lokalpolitikere som skal håndheve regelverket. Det kan være krevende å fastslå hvor gammelt et byggetiltak er, og om det i sin tid ble lovlig oppført. Det skjer også en løpende rettsutvikling på området i Høyesterett.
Samtidig er det mange sterke meninger om strandsonen, og debatten mellom grunneiere, strandadel, turgåere og kajakkpadlere kan bli opphetet. Vi bistår både grunneiere, festere, friluftsfolk og kommuner med saker om tiltak og ferdsel i strandsonen.
