Skolestart – med rett til tilpasset opplæring?

 In Artikler

Vi nærmer oss skolestart og de fleste barn gleder seg. Men ikke alle. Noen barn strever med å passe inn i skolehverdagen og den vanlige undervisningssituasjonen, og de har behov for særskilt bistand.  

Loven sier at all opplæring skal tilpasses den enkelte elevens evner og forutsetninger. Men hva er egentlig «tilpasset opplæring»? Hvilke krav kan dere som foreldre stille til skolen, og hvilke forventninger kan dere tillate dere å ha? Hvor går grensen mellom «tilpasset opplæring» og «spesialundervisning»? Hvordan skal man gå frem når eleven trenger noe ekstra?

Den norske fellesskolen skal være til for alle. Vi vet imidlertid at det er mange elever i skolen som strever med skolehverdagen og en undervisningssituasjon som ikke er optimal.

Det kan være ulike grunner til dette. En vanlig årsak kan være dårlig fungerende sosialt samspill. Men for noen barn er det rett og slett undervisningssituasjonen som ikke fungerer. I denne artikkelen gis en oversikt over hvilke rettigheter og krav man kan ha i slike situasjoner og noen råd om hva foreldre kan gjøre for å påvirke skolesituasjonen til eleven.

Utgangspunktet om tilpasset opplæring finner du i opplæringsloven

Opplæringsloven har en programerklæring som forplikter skolen til å innrette undervisningen slik at den passer til hver enkelt elev. Bestemmelsen lyder:

1-3 Tilpassa opplæring

«Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærebrevkandidaten.»

Denne bestemmelsen stiller krav til at skolen og læreren velger opplæringsopplegg som, så godt som mulig, tilpasses den enkelte elevs forutsetninger. Bestemmelsen kan ikke tolkes helt bokstavelig, og den gir ikke eleven et rettskrav på å bli undervist på en bestemt måte. I en klasse med 30 elever skal det mye til for å kunne differensiere undervisningen slik at hver og én får det optimale, individuelle opplegget. Bestemmelsen gir likefullt en rettighet i den forstand at dersom skolen ikke vurderer eller prøver om undervisningsopplegget kan legges om for en elev som strever med opplæringen, så kan skolen stilles til ansvar.

Innhold og omfang av denne forpliktelsen for skolen utdypes i rundskriv og andre instrukser fra utdanningsmyndighetene. Vi kan hjelpe deg med å finne fram til føringer fra myndighetene som passer ditt barns behov.

Hva er forskjellen på tilpasset opplæring og spesialundervisning?

Dersom tilpasset undervisning ikke er tilstrekkelig, vil det være aktuelt å vurdere om det er nødvendig med særskilt tilrettelagt opplæring – i loven omtalt som spesialundervisning. Behovet for spesialundervisning hos en elev vil derfor til en viss grad kunne variere alt ettersom hvor flink skolen er til å lykkes med tilpasset opplæring.

Bestemmelsen om rett til spesialundervisning finner du i opplæringsloven, som lyder:

5-1 Rett til spesialundervisning

Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.

I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.

Bestemmelsen betyr at spesialundervisning er en individuell rettighet eleven har dersom eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av vanlig undervisning, til tross for at det er forsøkt med tilpasset opplæring. Elever som overhodet ikke har utbytte av ordinær undervisning, har opplagt krav på spesialundervisning. Elever som ikke har utbytte av deler av undervisningen kan ha krav på spesialundervisning i de delene dette gjelder.

Rett til spesialundervisning ble vurdert fjernet av regjeringen, men sommeren 2019 ombestemte de seg. Dette var en stor politisk sak, som endte med seier for de mange elevene dette gjelder, og for organisasjonene for de med nedsatt funksjonsevne. Nå settes det av midler til pilotprosjekter i kommuner hvor man skal arbeide målrettet med mer inkluderende undervisningspraksis i skolen. Det igangsettes også forskningsprosjekter med utprøving av konkrete modeller for å bedre det tilpassede pedagogiske tilbudet – særlig for de med behov for særskilt tilrettelegging. Dette blir et viktig arbeid å følge med på, og for barn med særlige behov kan disse prøveprosjektene være høyst aktuelle å være med på.

Saksbehandling før det fattes vedtak om spesialundervisning

For at det skal vedtas spesialundervisning må det være foretatt en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov. Eleven eller foreldrene kan kreve at det settes i gang utredning og undersøkelser med tanke på behov for spesialundervisning. Dersom skolen foreslår at eleven skal utredes eller dersom skolen ønsker å fatte vedtak om å gi spesialundervisning, skal eleven eller foreldre gi samtykke til det i forkant.

Det er den Pedagogisk-Psykologiske tjenesten (PPT) i kommunen som utfører sakkyndige vurderinger og utredninger, og som anbefaler spesialundervisning. Elev og foreldre kan velge om de heller vil utrede eleven i privat regi (da for egen regning). Barne- og Ungdomspsykiatrien (BUP) kobles gjerne inn i saken dersom det er mistanke om at eleven har en diagnose som bør tas hensyn til. Dette krever selvsagt også samtykke fra elev/foreldre.

Når utredning og anbefaling fra sakkyndige er klar, skal skolen fatte et vedtak om spesialundervisning. Et slikt vedtak kan gi rett til eller nekte rett til spesialundervisning. Eleven eller foreldrene kan klage til fylkesmannen på dette vedtaket, på egenhånd eller ved hjelp av advokat.

Dersom skolen bestemmer at eleven skal ha spesialundervisning skal det utarbeides en Individuell Opplæringsplan (IOP). IOPen skal tydelig angi omfanget av spesialundervisningen, hvilke fag det gjelder, og organiseringen det legges opp til. Det skal også fastsettes mål for opplæringen. Skolen plikter å informere foreldre og kommune årlig om hvordan det går med opplæringsmålene.

Det er i praksis vanlig å avtale jevnlige oppfølgingsmøter underveis i skoleåret, med elev, foreldre, skolen, sakkyndige og eventuelle andre relevante personer tilstede. Slike møter er viktige for at ikke situasjonen glir tilbake til slik den var før man satte inn tiltak.

Hva er viktig å tenke på i møte mellom skole og foreldre?

I mange tilfeller kan dialogen mellom foreldre og skole allerede være anstrengt når man kommer til spørsmål om tilpasset opplæring eller spesialundervisning. Dette kan særlig være tilfelle i saker som befinner seg i grenselandet mellom tilpasset opplæring og krav på spesialundervisning. Eleven kan allerede ha strevd lenge på skolen. Når man endelig kobler inn sakkyndige i saken, føles det som at barnet ikke har tid til å vente på at PPT skal ha ledig kapasitet. I noen tilfeller kan eleven bli svært motløs, og i verste fall deprimert i påvente av en endring i skolesituasjonen.

Foreldre kan oppleve at prosessene går svært sakte, mens skolen på sin side er pålagt å forsøke å tilpasse undervisningen før man vurderer spesialundervisning. Lærerne kan oppleve en skvis mellom tildelte ressurser og hva som er mulig å få til i hverdagen. En annen viktig faktor for å lykkes, og som vi dessverre ser at varierer fra skole til skole, er skoleledelsens innstilling til slike saker og hvilke rutiner de har utarbeidet for å følge opp.

Våre råd til foreldre – som samtidig er gode råd til skolen – er følgende:

  • Møt hverandre med en konstruktiv og hyggelig dialog selv om situasjonen oppleves frustrerende.
  • Etterspør hvilke rutiner skolen har for saksgangen i slike saker.
  • Vær løsningsorientert samtidig som du er tydelig på behov, muligheter, ønsker. Kom gjerne med konkrete forslag til hva som kan endre situasjonen for eleven.
  • Be om jevnlige oppfølgingsmøter gjennom skoleåret for å følge utviklingen tett.
  • Sørg for dokumentasjon i form av møtereferater på hva man har blitt enige om.
  • Dersom det ikke nedtegnes møtereferat, skriv ned egen oppfatning av hva som ble konkludert og send det til den andre parten på epost.
  • Pass på å samle all dokumentasjon i saken til eleven helt fra første møte om læringssituasjonen. God dokumentasjon er helt avgjørende for sakens utfall – særlig dersom det blir klagesak.
  • Spør alltid dersom det er noe som er uklart.
  • Klag til fylkesmannen dersom skolen vedtar å ikke gi spesialundervisning i tilfeller hvor eleven/foreldre mener det er nødvendig.
  • Fylkesmannen kan også kobles inn dersom det ikke foretas tilpasning i opplæringen.
  • Ved overgang mellom barne- og ungdomsskole – være ekstra oppmerksomme på frister, overføringsmøter m.m. slik at opplegg kan være klart ved skolestart.

Dersom du er i tvil om hvordan du skal gå frem overfor skolen, eller du vurderer å klage på vedtak eller situasjonen for øvrig, kan det være nyttig å søke råd hos advokat. Det kan ofte være krevende å sortere hvilke argumenter som er rettslig relevante i saker som er så følelsesladde. Derfor kan det være bra med et «utenfra-blikk» på saken og dokumentasjonen for å styrke mulighetene for å nå frem med saken sin.

Advokat Agnete B. Sommerset har svært god kompetanse innen forvaltningsrett, og har arbeidet i offentlig forvaltning i mange år. Hun har bistått klienter i større og mindre saker inn mot tilsyn, fylkesmannen, kommuner og stat. Hun kjenner skolesystemet spesielt, og forvaltningen generelt, godt. For nærmere spørsmål, ta kontakt på e-post eller tlf. 22 94 10 20.

Nylige Poster

Start typing and press Enter to search