Styreansvar i foreninger og ideelle organisasjoner

 In Artikler

Styrearbeid i foreninger og ideelle organisasjoner utføres ofte som dugnad av medlemmer og ildsjeler som ikke nødvendigvis har den samme profesjonelle tilnærmingen og kompetansen som styremedlemmer i kommersielle selskaper. Likevel kan også styremedlemmer i foreninger og ideelle organisasjoner komme i erstatningsansvar for økonomisk tap som skyldes at styret treffer uriktige beslutninger eller foretar andre disposisjoner som påfører noen et slikt tap. Her kommer innføring i styreansvaret i foreninger og ideelle organisasjoner, og noen råd om hvordan man kan unngå å komme i slikt ansvar.

Begrepet styreansvar sikter til erstatningsansvaret som styremedlemmer kan pådra seg hvis styret ved uriktige beslutninger eller andre disposisjoner påfører noen et økonomisk tap. Det må ikke nødvendigvis være snakk om et direkte økonomisk tap. Det kan også være snakk om økonomisk tap som følge av annen skade som styret ved sine handlinger eller unnlatelser forårsaker. Et eksempel på indirekte økonomisk tap kan være inntektstap som følge av personskader.

Styreansvaret i aksjeselskaper er lovfestet i aksjeloven. I foreningsretten er styreansvaret, som det meste annet, ulovfestet. Styreansvaret springer ut av det alminnelige culpa-ansvaret, eller skyldansvaret som det også kalles. Dette ansvarsgrunnlaget innebærer ansvar for skade voldt som følge av uaktsomhet. Man kan si at det for styremedlemmer foreligger en aktsomhetsplikt, altså en forventning til at styremedlemmer foretar aktsomme vurderinger og treffer beslutninger ut fra dette. Uaktsom skadeforvoldelse har en grense til forsettlig/bevisst skadeforvoldelse i den ene enden, og til hendelige uhell i den andre enden. Forsettlige og uaktsomme handlinger kan utløse styreansvar, hendelige uhell kan ikke det. Det er altså grensen mellom uaktsomhet og hendelige uhell som er det interessante her.

Hva kreves for å være «aktsom»?

På noen kan kanskje styreansvaret i foreningsretten være overraskende og virke urettferdig. Man utfører tross alt et frivillig arbeid uten å være motivert av egen vinning. I motsetning til i kommersielle selskaper, hvor styremedlemmer gjerne har relevant kompetanse og erfaring, så er gjerne styreverv i en forening et resultat av engasjement og pliktfølelse. Skal man likevel kunne bli sittende igjen med erstatningsansvar?

Svaret er ja. Realiteten er også at domstolene stiller tilnærmet like strenge krav til styremedlemmer i foreninger og ideelle organisasjoner som i aksjeselskaper. Årsaken til dette er en bakenforliggende tanke om at skadelidtes stilling ikke skal være avhengig av hvem som er skyld i skaden eller tapet. Man skal altså ikke stå dårligere fordi man blir påført skade eller tap av en forening enn man ville gjort om skaden var påført av et aksjeselskap. I rettspraksis har man derfor lagt til grunn som utgangspunkt en forventning om «normalt forstandig handlemåte» for styremedlemmer, også i foreningsretten.

Imidlertid vil det nok i praksis være et skille mellom kravet til styremedlemmer i foreninger og kravet til styremedlemmer i de fleste aksjeselskaper. Dette skyldes at man opererer med en slags forhøyet aktsomhetsplikt dersom man har særlig kompetanse, noe styremedlemmer i aksjeselskaper ofte har. Dette er altså egentlig mer avhengig av den enkeltes kompetanse enn hvor man er styremedlem. Er du utdannet jurist, med bred erfaring fra styrearbeid, så vil kravet til aktsomhet være strengere for deg, uansett om man er styremedlem i en ideell organisasjon eller et kommersielt aksjeselskap.

Som styremedlem er det altså som utgangspunkt forventet at man utfører de plikter og oppgaver som følger med styrevervet på en normalt forstandig måte. Gjør man ikke det, så foreligger et pliktbrudd, som hvis det påfører noen et økonomisk tap, kan medføre erstatningsansvar.

Det er nok grunn til å anta at styremedlemmer som utfører sitt verv som dugnad i en forening i praksis blir bedømt noe mildere enn styremedlemmer i kommersielle selskap, men dette skyldes nok mer reelle hensyn enn tilsiktede juridiske rammer.

Har styret et kollektivt ansvar?

Det er verdt å merke seg at styret i utgangspunktet er kollektivt ansvarlig for sine avgjørelser. Det betyr at man som styremedlem kan bli erstatningsansvarlig for beslutninger som styret har tatt, selv om man ikke har hatt en aktiv rolle i den beslutningen som har ført til erstatningsansvaret. Imidlertid er man normalt ikke ansvarlig dersom man aktivt har stemt mot beslutningen. Det er altså viktig å dokumentere eventuelle uenigheter i styrevedtak. Dersom man er fraværende når beslutninger fattes, så kan man likevel komme i ansvar dersom man ikke aktivt gir uttrykk for evt. uenighet når man blir kjent med styrets beslutning, fordi man ellers kan bli ansett å ha samtykket ved passivitet. Stemmer man blankt ser man i rettspraksis en tendens til at man likevel kan komme i ansvar som følge av det kollektive styreansvaret.

Oppsummering og råd

Styrearbeid er under normale omstendigheter ikke farlig. Som styremedlem i foreninger og ideelle organisasjoner påtar man seg imidlertid et ansvar som må tas på alvor. Det er en reell mulighet for at gale beslutninger og disposisjoner kan medføre personlig erstatningsansvar. Det er verdt å merke seg at styret og styremedlemmer har en handleplikt. Passivitet og unnlatelse kan altså under noen omstendigheter medføre erstatningsansvar.
Styret og styremedlemmer har i noen grad lov til å treffe gale beslutninger. Det forventes imidlertid at beslutningene er basert på en forsvarlig saksbehandling og en saklig vurdering av hva som tjener foreningens interesse og formål.
Styrearbeid er viktig og helt nødvendig i frivilligheten. Her er derfor noen råd om hvordan man med enkle grep kan minimere risikoen ved slike verv:

  • Vurder, så godt det lar seg gjøre, innhold og omfang av det ansvaret du påtar deg på forhånd.
  • Forsikre deg om at du har nødvendig tid, engasjement og kompetanse før du påtar deg et styreverv.
  • Sett deg tidlig og grundig inn i de plikter og det ansvar som følger med vervet.
  • Sett deg grundig inn i foreningens vedtekter.
  • Vurder alle beslutninger i lys av foreningens vedtektsfestede formål.
  • Sørg for at styret gjør gode risikokartlegginger på alle områder som styret er ansvarlig for, f.eks. HMS, økonomi, omdømme osv.
  • Utarbeid gode rutiner for styrets arbeid.
  • Sørg for at intern ansvarsfordeling er tydelig og godt dokumentert.
  • Dokumenter styrearbeidet. Det bør føres protokoll fra møter. Hvem som er til stede, hvilke beslutninger som tas og resultat av avstemminger, bør som minimum fremgå.
  • Vurder styreansvarsforsikring. Dette er en svært nyttig forsikring som sikrer deg mot det erstatningsansvaret som omtales i artikkelen.

Advokatfirmaet Lippestad er totalleverandør av juridisk bistand til ideell sektor og frivillige organisasjoner. Advokat Odd Grøn har bistått slike klienter siden han begynte i firmaet for 8 år siden, og kjenner de spesielle problemstillingene som følger med frivillig arbeid svært godt. Ta kontakt på e-post eller tlf 92 45 62 87 dersom du har spørsmål.

Anbefalte artikler

Start typing and press Enter to search