Når det nærmer seg sommer er det mange som gleder seg til å få utbetalt de etterlengtede feriepengene. Vi ser imidlertid at mange – både arbeidsgivere og ansatte – synes reglene som gjelder ikke alltid er så lett å forstå. Her kommer en oversikt over de viktigste reglene som gjelder.
Hva er feriepenger?
Når ansatte tar ferie i Norge, har de ikke krav på lønn. Feriedagene våre er med andre ord ulønnet.
Nettopp på grunn av dette setter arbeidsgiver ett visst beløp av den ansattes lønn til side hver måned til en egen «feriepott» for den ansatte. Det er dette som kalles feriepenger. Feriepenger er med andre ord en form for sparepenger som den ansatte skal få utbetalt når vedkommende tar ferie som en kompensasjon for bortfallet av den vanlige lønnen.
Hvor mye feriepenger har man krav på?
Feriepengegrunnlag og opptjeningsår
Feriepenger beregnes av det som kalles feriepengegrunnlag. Feriepengegrunnlaget er den ansattes ordinære lønn, ulike former for tillegg som helge- og overtidstillegg samt i de fleste tilfeller eventuelle bonusutbetalinger for å nevne noen av ytelsene som det skal beregnes feriepenger av.
Det som ofte oppleves litt rart, er at feriepenger opptjenes året førman tar ferie. Med andre ord er feriepengene en ansatt får utbetalt i 2019 (som da kalles «ferieåret») opptjent og beregnet av lønnen den ansatte har hatt i 2018 (som da kalles «opptjeningsåret»).
Konsekvensen av dette systemet, er at Kari Nordmann som var student i 2018 uten å jobbe ved siden av studiene, men som 1. januar 2019 begynte å jobbe hos drømmearbeidsgiveren, ikke har krav på feriepenger i 2019. Når Kari da tar ferie i 2019, vil hun hverken få lønn eller feriepenger. I 2020 vil imidlertid Kari ha arbeidet i 2019, og derfor ha opptjent feriepenger som hun har krav på å få utbetalt når hun tar ferie i 2020.
Feriepengesats – hvor mye får man som ansatt?
Hvor mye feriepenger den ansatte opptjener i opptjeningsåret, avhenger for det første av hvor mye man har jobbet og tjent i opptjeningsåret.
Også hvor mye ferie den ansatte har krav på vil påvirke hvor mye feriepenger som blir satt av til neste år.
De aller fleste har gjennom tariffavtale eller avtale med arbeidsgiver krav på fem ukers feriei løpet av ett år. Ferieloven – som er den loven som sier noe om feriedager og feriepenger – har imidlertid som utgangspunkt at man som ansatt kun har krav på fire uker og én dags ferie.
Dersom en ansatt har krav på fem ukers ferie, er utgangspunktet at feriepenger utgjør 12 % av feriepengegrunnlaget.
En ansatt som «kun» har krav på ferie i henhold til ferieloven, altså fire uker og én dag, vil på sin side ha krav på feriepenger som utgjør 10,2 % av feriepengegrunnlaget.
Det gjelder imidlertid egne regler for ansatte fra det året de fyller 60 år da disse både har krav på en ekstra ferieuke og en høyere feriepengeprosent innenfor visse beløpsgrenser.
Når blir feriepenger utbetalt?
Utgangspunktet er at feriepengene skal utbetales i stedet for lønn når den ansatte faktisk tar ut ferie.
Siden dette vil medføre en god del administrasjon og ekstraarbeid for arbeidsgiver, er det slik at de aller fleste arbeidsgivere betaler ut feriepengene i juni måned uavhengig av når den ansatte faktisk skal ha ferie i løpet av året. Dette er en ordning de aller fleste – både arbeidsgivere og ansatte – synes er den enkleste og beste løsningen.
Dersom en ansatt slutter i stillingen, er imidlertid hovedregelen at feriepenger utbetales sammen med siste lønning. Det er i disse tilfellene ikke uvanlig at arbeidsgiver og den ansatte blir enige om at feriepengene heller skal utbetales i januar eller juni året etter.
Hvordan blir feriepenger utbetalt?
Når feriepenger blir utbetalt, vil det samtidig bli foretatt et lønnstrekk da ansatte som nevnt ikke har krav på vanlig lønn i ferien. Arbeidsgiver trekker med andre ord den ansatte i lønn for alle feriedagene, før arbeidsgiver «plusser på» feriepengene som er opptjent. Forenklet ser regnestykket slik ut:
Den ansattes vanlige månedslønn i ferieåret – lønnstrekk for den ansattes feriedager + feriepenger som er opptjent i opptjeningsåret = feriepengebeløpet som faktisk blir utbetalt (normalt juni måned)
Dersom man har gått veldig opp i lønn, eller ikke har arbeidet hele fjoråret (som er det året hvor feriepengene blir «spart opp» og satt til side), kan det dermed medføre at det beløpet den ansatte får utbetalt blir lavere enn om man hadde fått vanlig lønn istedenfor. I denne forbindelse hjelper det imidlertid ofte på at det ikke skal foretas forskuddstrekk (skattetrekk) av feriepenger som er opptjent i opptjeningsåret og som utbetales i ferieåret.
Dersom feriepengene skal utbetales i opptjeningsåret – hvilket normalt skal skje dersom den ansatte slutter i jobben – vil det imidlertid bli foretatt forskuddstrekk av feriepengene. Husk at dette er et forskuddstrekk, og at det er den totale inntekten som skal legges til grunn i den endelige inntektsberegningen ved skattemeldingen. Det er en vanlig misforståelse at man tror feriepengene er skattefrie, men de er bare fritatt fra forskuddstrekk.
Det er ofte beregningen av hvor mye feriepenger som kommer til å bli utbetalt og når det skal trekkes skatt av feriepengene som fører til mange spørsmål blant ansatte da beregningene ofte kan virke uoversiktlige, særlig dersom den ansatte ikke har hatt full feriepengeopptjening.
Dersom du skulle ha spørsmål om ferie og eller feriepenger, eller på annen måte ha behov for advokathjelp, er det bare å ta kontakt med oss.
God ferie!
Artikkelen er ajour i henhold til gjeldende lovgivning per 30.4.2019