Stian Brevik, tidligere profesjonell håndballspiller og ansatt hos oss. Foto: Norsk Topphåndball.
I idrettens verden er det ofte uklart om en utøver er å regne som arbeidstaker eller oppdragstaker. Dette spørsmålet har stor betydning for både klubber, utøvere og sponsorer – ikke minst når det gjelder ansvar og forsikring ved skade. Her får du en oversikt over hvor grensen går, hvilke konsekvenser det har for idrettsklubber og deres samarbeidspartnere, og hvordan du kan sikre gode og trygge rammer for alle parter.
Stian Brevik, tidligere profesjonell håndballspiller og nå kommunikasjons- og markedssjef hos oss, har selv kjent på dette fra innsiden:
“Jeg har selv hatt kontrakter i Norge, Danmark og Tyskland. Erfaringen min er at utøverne sjelden har oversikt over hva de egentlig har krav på. Mange stoler fullt og helt på agenter eller klubben, men til syvende og sist er det spilleren selv som sitter igjen med konsekvensene. Man er mest opptatt av spillet, men kontrakten styrer både forsikring, trygghet og hva som skjer om du blir skadet.”
Hvorfor er skillet viktig?
Skillet mellom arbeidstaker og oppdragstaker avgjør hvilke rettigheter og plikter som gjelder for idrettsutøvere. Arbeidstakere har krav på blant annet yrkesskadeforsikring, feriepenger og stillingsvern, mens oppdragstakere ofte står utenfor disse rettighetene og bærer mer risiko selv.
For idrettsklubber og lag kan dette utgjøre forskjellen på å være ansvarlig for store erstatningsutbetalinger, eller å slippe unna ansvar dersom en utøver blir skadet under trening eller konkurranse.
Hva avgjør om utøveren er arbeidstaker?
Det finnes ingen enkel test, men flere momenter er avgjørende:
- Lønn eller utgiftsdekning: Får utøveren fast lønn, eller kun dekket utgifter?
- Instruksjonsmyndighet: Har klubben styring over hvordan, hvor og når arbeidet utføres?
- Personlig arbeidsplikt: Kan utøveren sende stedfortreder, eller må han/hun stille personlig?
- Varighet og omfang: Er engasjementet fast og varig, eller kun enkeltstående oppdrag?
Det er altså en sammensatt vurdering om en idrettsutøver regnes som arbeidstaker eller ikke.
Praktiske konsekvenser for klubber og ledere
- Forsikringsplikt: Kun arbeidstakere omfattes av klubbens yrkesskadeforsikring. Oppdragstakere og øvrige kontraktsutøvere må selv sørge for forsikring.
- Ansvar ved skade: Dersom utøveren ikke er arbeidstaker, kan klubben i mange tilfeller unngå ansvar for skader som oppstår under aktivitet.
- Kontraktsutforming: Det er avgjørende å utforme klare avtaler som reflekterer det reelle forholdet mellom klubb og utøver.
- Risikovurdering: Klubber bør vurdere om de ønsker å ha utøvere som oppdragstakere eller arbeidstakere, og hvilke konsekvenser dette har for økonomi og ansvar.
Slik sikrer du klubben juridisk
For å stå trygt bør klubben starte med å gå gjennom kontraktene og sørge for at de tydelig viser hvilke roller, ansvar og rettigheter som gjelder. Det er også viktig å avklare forsikringsbehov tidlig, ikke ta for gitt at alle utøvere automatisk er dekket av klubbens ordninger. Dersom dere er i tvil, kan det lønne seg å søke juridisk bistand. Vi har lang erfaring med idrettsjuridiske problemstillinger og kan hjelpe dere å unngå kostbare feil.
Oppsummering
Når grensene mellom arbeidstaker og oppdragstaker er uklare, kan det få store konsekvenser for både klubb og utøver. Vi hjelper både små og store idrettsklubber med å få kontrakter, roller og forsikringer på plass slik at dere kan bruke energien på det viktigste: idretten.
