Den klare hovedregelen i politietaten som en del av staten, er at ansatte skal ansettes fast. Til tross for dette viser den faktiske situasjonen at en ikke ubetydelig andel jobber i midlertidige stillinger.
Da statsansatteloven var under utarbeidelse ble det avdekket at staten hadde vel så stor bruk av midlertidighet som privat sektor. I privat sektor har man regler om karenstid og kvotebegrensninger. Disse reglene finnes ikke i statsansatteloven og et spørsmål blir om fravær av disse begrensningene gir et for stort rom til å «utvide» arbeidstokken av midlertidighet.
Hovedregelen
Statsansatteloven § 9 sier i første ledd at statsansatte skal ansettes fast. Unntakene følger av bokstav a) til e). Bokstav c) og d) gjelder for praksisarbeid og utdanningsstillinger som ikke er så aktuelt i politiet, og vil derfor ikke bli nærmere omtalt i denne artikkelen.
En definisjon av begrepet fast ansettelse følger av arbeidsmiljøloven (aml) § 14-9 første ledd. Med fast ansettelse menes en løpende og tidsubegrenset ansettelse.
Unntakene
Det første unntaket fra fast ansettelse, er nå arbeidet er av midlertidig karakter jf statsansatteloven § 9 bokstav a). For statstjenesten omfatter det situasjoner hvor den ansatte skal utføre et bestemt oppdrag eller der hvor virksomheten blir tildelt midler av departementet eller Stortinget for å utføre et bestemt oppdrag i en periode. Forutsetningen for å bruke bestemmelsen er at arbeidet er av forholdsvis kort art jr Rt. 1997-1411.
Vikariater
§ 9 bokstav b) åpner for bruk av midlertidighet der man vikarierer for en annen, eller og hvor flere er fraværene i et såkalte anonyme vikariater. Men disse vikariatene kan ikke strekke seg utover tre år.
Det er viktig at den som har vikariatstillinger ber om å få en arbeidsavtale på dette. Dette er særlig aktuelt om en periode skulle bli forlenget. Korte avbrekk avbryter ikke fristen for beregningen av den samlede perioden man har jobbet som midlertidig ansatt, men det er viktig å kunne dokumentere dette hvis det skulle oppstå en sak der man går utover 3 års regelen.
Midlertidig ansatt inntil seks måneder
§9 bokstav e) gir åpning for ansettelser inntil 6 måneder der det har oppstått et uforutsett behov. I kommentarutgaven til loven står det om denne bestemmelsen at den ikke kan benyttes for å unngå fast ansettelse. Det må være et klart behov for en ansatt i en kort periode. Det er videre ikke anledning til å forlenge en slik ansettelse utover seks måneder. Dette fremgår med all tydelighet i kommentar gjengitt i Gyldendal rettsdata. Videre står det at om det foreligger et slikt behov, må en av de øvrige hjemlene for midlertidige ansettelse i loven være oppfylt. Hvis det blir aktuelt med fast ansettelse, må stillen kunngjøres og besettes etter vanlige prosedyrer.
Treårsreglen
Bestemmelsen i § 9 nr. ( 3) gjelder den som er midlertidig ansatt med hjemmel i lovens § 9 første ledd bokstav a, b eller e, det vil si den som er midlertidig ansatt fordi arbeidet er av midlertidig karakter, i vikariat eller for en periode inntil seks måneder. Den ansatte kan ha vært ansatt midlertidig etter forskjellige bestemmelser i loven. Dette er irrelevant. Avgjørende for å oppnå status som fast ansatt, er den bestemmelsen i loven som hjemler midlertidig ansettelse på det tidspunkt den midlertidige passerer treårsgrensen.
Drøftelse med tillitsvalgte
Statsansatteloven § 9 (2) har fastsatt på lik linje med aml. § 14-9 annet ledd, at arbeidsgiver minst en gang i året skal drøfte bruken av midlertidighet med de tillitsvalgte. Drøftelsen skal omfatte både grunnlaget for disse ansettelsen, og omfanget og konsekvensen for arbeidsmiljøet. Bestemmelsen i statsansatteloven har særlig begrunn ønsket om harmonisering med arbeidsmiljøloven, og pålegger arbeidsgiver en plikt til å gjennomføre dette. Tillitsvalgte skal få utlysningsteksten før den lyses ut. Det gjelder også for utlysninger av midlertidig ansatte. Gjennom dette vil tillitsvalgte kunne bli oppmerksom på bruken av midlertidighet som igjen gir en anledning til å kunne følge ette på med arbeidsgiver etter aml. § 14-9 annet ledd.