Det er mange praktiske ting man må ta hånd om etter et dødsfall. Et av spørsmålene arvingene må ta stilling til er hvordan boet skal skiftes; hvem er det som skal fordele arven etter den avdøde mellom arvingene? Dette kalles et dødsboskifte og kan gjennomføres enten privat eller offentlig.
Privat skifte
Det vanligste er at skiftet foretas privat. Ved et privat skifte bestemmer arvingene selv hva som skal gjøres innenfor lovens rammer og i tråd med det som er fastsatt i et eventuelt testament. Man må blant annet få oversikt over hvem som er arvinger i boet, avdødes eiendeler og gjeld, avslutte avdødes kontoer og løpende forpliktelser, og gjennomføre andre praktiske tiltak som må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Etter dødsfallet kontakter man retten for å få en skifteattest, som gir arvingene råderett over den avdødes eiendeler og fullmakt til å utføre disse oppgavene.
Ofte har den avdøde utnevnt en testamentfullbyrder i sitt testament. En testamentfullbyrder er en forhåndsbestemt person som har ansvar for å gjennomføre skiftet etter avdødes bortgang. Dette er som regel en advokat eller andre personer den avdøde har hatt tillatt til. I disse tilfellene er det testamentfullbyrderen som utfører alle oppgavene, noe som i mange tilfeller kan redusere sannsynligheten for en tvist mellom arvingene.
Offentlig skifte
Ved et offentlig skifte er det derimot tingretten eller byfogden som har ansvaret for skiftet og oppnevner en advokat som gjennomfører det. Det vil alltid foretas et offentlig skifte hvis en av arvingene ber om det eller hvis retten beslutter det av eget tiltak.
Prosessen er lik i alle saker, og som hovedregel innkalles det til et bomøte senest innen en måned etter at offentlig skifte er besluttet. Arvingene får da gitt sitt syn på fordelingen, eventuelle uenigheter blir klarlagt og man planlegger den videre prosessen. Bobestyrer vil alltid prøve å få arvingene til å komme til enighet, men dersom dette ikke oppnås reises det tvist og det vil i mange tilfeller bli innkalt til muntlige forhandlinger.
Et offentlig skifte avsluttes ved at det lages en oversikt over avdødes verdier og gjeld ved dødstidspunktet samt eventuelle inntekter og utgifter etter dette, og deretter en oversikt over hva hver og en av de eventuelle arvingene skal motta.
Hva bør du velge – offentlig eller privat skifte?
Offentlig skifte er vanlig dersom ingen arvinger vil ta ansvar for avdødes gjeld, om det allerede er avdekket høyt konfliktnivå, en kreditor krever det eller hvis avdøde har fastsatt det gjennom testament.
Det kan være både fordeler og ulemper med begge former for skifte. Det er imidlertid viktig å huske på at man tar på seg avdødes gjeldsansvar ved et privat skifte. Er man usikker på hvor mye gjeld den avdøde har, kan man på egenhånd eller ved bistand fra skifteretten få opplyst dette. Dette kalles et proklama. Eventuelle kreditorer får da en 6 ukers frist til å melde sitt krav.
Et annet moment som kan være av betydning er kostnader. Et offentlig skifte betales av avdødes midler og kan bli kostbart. Tilsvarende dersom man får en advokat til å forestå det private skiftet. Likevel er det mange ting som må ordnes etter et dødsfall, og det kan det virke konfliktdempende og være en lettelse i en ellers vanskelig situasjon at noen andre tar ansvaret for prosessen.
Advokatfirmaet Lippestad bistår privatpersoner ved private skifter, både ved at vi ofte er innsatt som testamentfullbyrder av arvelater selv eller bistår etter dødsfall etter forespørsel fra arvingene. Ta kontakt på e-post eller tlf 22 94 10 20 dersom du har behov for bistand.