Mange av oss har husdyr. Fra tid til annen gjør disse skade, mot mennesker eller mot andre dyr. I andre tilfeller blir de selv skadet. Regler om dette finner man i skadeserstatningsloven og i hundeloven. Reglene er relativt kompliserte, med både hovedregler, unntak – og unntak fra unntakene. Men, de viktigste elementene gjennomgås nedenfor.
Hvis en person skader ditt dyr, hva da?
I utgangspunktet vil den som er ansvarlig for skaden måtte erstatte det økonomiske tapet, her som ellers i erstatningsretten. Dersom man handlet i nødverge er situasjonen enn annen. Man må kunne forsvare seg dersom man utsettes for et rettsstridig angrep. Dette følger av skadeserstatningsloven § 1-4. Et typisk tilfelle vil være at en hund opptrer aggressivt mot deg selv eller noen i din omgivelser. Da har man selvsagt ikke ansvar dersom man reagerer på en rasjonell måte.
Hvis et dyr skader deg selv, dine materielle ting eller ditt eget dyr?
Skadeserstatningsloven § 1-5 har utfyllende, om enn kompliserte, regler om dette.
- Utgangspunktet er at eier av dyret som utøver skade er ansvarlig for skade på “person eller på klær eller andre vanlige bruksting”, jfr skadeserstatningsloven § 1-5: Det er ikke noe krav at eieren (eller innehaveren) har vært uaktsom, ansvaret er “objektivt”.
“Innehaver” av dyret vil si den som har rådighet over dyret når skaden skjer.
Et eksempel på hva dette innebærer finner man i en sak Høyesterett behandlet i 2018 – som dreide seg om en alvorlig personskade etter rideulykke (HR-2018-403-A). Ridesenteret ble idømt erstatningsansvar etter at en kvinne ble alvorlig skadet etter å ha blitt kastet av en hest hun hadde leid på senteret. Hovedtemaet for retten var: Var det å sette seg på en hest alene nok til at denne type risiko skulle godtas? I dommen konkluderte Høyesterett med at det bør utvises stor tilbakeholdenhet med å godta «aksept av risiko» som bortfallsgrunn. Etter en konkret vurdering ble Gjensidige forsikring (som hadde ansvarsdekningen for rideskolen) dømt til å erstatte skadelidtes fulle økonomiske tap.
Skadelidte anførte ikke at rideskolen hadde vært uaktsom, men som nevnt; dette er ikke avgjørende for erstatningsansvaret, som er objektivt.
- I henhold til tredje ledd i § 1-5 bortfaller erstatningsansvaret dersom skaden også er dekningsmessig under en bilforsikring, da må man rette kravet dit og ikke mot eieren av dyret. I disse tilfellene vil jo skadelidte uansett få full dekning av sitt tap, etter de alminnelige erstatningsregler.
Man kan tenke seg et tilfelle hvor en hund kommer inn i veibanen og at en motorsyklist deretter kjører av veien og blir skadet. Føreren må da rette kravet mot sitt eget trafikkforsikringsselskap.
- Dersom dyret som forvolder skaden er en “hund eller ville dyr som holdes i fangenskap” omfatter erstatningsansvaret også andre former for tingsskade. Ansvaret strekker seg altså lenger enn til «klær eller andre vanlige bruksting».
Ett eksempel vil kunne være skade på sykkel etter fall på grunn av dyrets handling.
§ 1-5, tredje ledd gjør et unntak for skade som “hund volder på annen hund eller motorvogn”. Det er altså ikke objektivt ansvar dersom en hund riper opp lakken på en bil. Skal dette kunne kreves erstattet må eier ha vært uaktsom.
- Dersom eier og innehaver av dyret har “latt det mangle på tilbørlig hensyn” eller ikke gjort det som var “rimelig å kreve for å hindre skade” (altså utvist uaktsomhet) vil ansvar alltid foreligge. I særlig grad er dette praktisk når ett dyr skader et annet (eller riper opp lakken på en bil, jfr ovenfor).
Hundeloven
Enhver vurdering av om skaden skyldes uaktsomhet tar utgangspunkt den individuelle situasjon og de handlingsalternativene eieren hadde. Er det en hund som har gjort skade vil man videre ta utgangspunkt i de regler om hundehold som er inntatt i hundelovens § 3:
«En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting. Hundeholderen skal sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, miljø eller andre interesser. Blant annet skal hundeholderen søke å avverge at hunden eller hundeholdet skaper utrygghet for andre»
I lovforarbeidene uttalte man at det skal foretas en:
«totalbedømmelse av situasjonen, der sentrale momenter vil være stedet hvor hunden og hundeholderen befinner seg, hvilke situasjoner som kan oppstå der, hvilken kontroll den konkrete hundeholderen har over den konkrete hunden, hvilket farepotensiale eller ulempepotensiale den konkrete hundetypen og hunden utgjør og situasjonen i det hele. (…) For hunder som ut fra styrke, størrelse eller andre forhold kan gjøre alvorlig skade, virke skremmende, eller være til vesentlig ulempe, må det kreves at den alltid kommer på tilrop i situasjoner som ut fra en aktsom vurdering kan ventes å kunne oppstå der man er. Hvis hunden er spesielt aggressiv eller har tilbøyelighet til å bite, vil det aldri være aktsomt å la den gå løs»
Man har ofte en forsikring for sitt eventuelle erstatningsansvar
Dette er viktig å være klar over; de fleste skadevoldere vil ha tegnet en ansvarsforsikring, som kan brukes dersom man tilkjennes ansvar for en skade. Disse finner man gjerne i sin hus- og villaforsikring.
Hvilket tap kan kreves?
Ofte vil tapet være påførte utgifter, til veterinær, til kjøp av klær etter at en hund har revet opp jakken din osv. Men, i enkelte tilfeller kan også tapet bli vesentlig større, særlig dersom din inntektsevne påvirkes, se eksempelvis ovennevnte dom fra Høyesterett. Kostnader til avliving av eget dyr vil også være en mulig tapspost.
Ta gjerne kontakt på e-post Kjell.Inge@advokatlippestad.no eller tlf: 48 51 72 77 for en helt uforpliktende prat, dersom du lurer på hvilke rettigheter du har i din konkrete sak.
