Den 1. januar 2021 trådte den nye arveloven i kraft. Lovverket har blitt enklere å forstå for folk flest, ved at lovteksten og språket er endret og forenklet. Videre er den tidligere skifteloven opphevet, og bestemmelsene er nå plassert i en og samme lov. Dermed er reglene om hvor mye man arver og hvordan man gjennomfører et arveoppgjør samlet.
I den nye loven videreføres i hovedsak de tidligere arvereglene. Det er imidlertid noen endringer som kan få betydning for deg som arvelater eller arving. Her gjennomgås noen av endringene som kan få betydning for flere av våre klienter.
Pliktdelsarv
Pliktdelsarv er den delen av arven som skal gå til livsarvingene og som arvelater ikke kan rå over i testament. Utgangspunktet om at livsarvingene har krav på 2/3 av arven videreføres. Den resterende tredjedelen kalles derfor ofte den «frie delen», og denne kan arvelater fritt rå over ved testament. I den nye arveloven sikres livsarvinger imidlertid mer pliktdelsarv.
Frem til nå har arvelater kunnet begrense pliktdelsarven til kr. 1 million per livsarving. I den nye loven er beløpet satt til 15 G (G = Folketrygdens grunnbeløp). Dette utgjør per i dag ca. halvannen million. Ettersom grunnbeløpet indeksreguleres hvert år, vil pliktdelsarven øke i takt med dette.
En annen endring er at arvelater kan testamentere bort en bestemt gjenstand, selv om den strider mot pliktdelsarven. Man kan dermed testamentere bort en gjenstand til en livsarving, selv om gjenstanden er verdt mer enn denne skal arve. Denne lovendringen får særlig betydning for fast eiendom som flere arvinger kan være interessert i å overta. En livsarving må likevel i en slik situasjon betale tilbake det som overstiger det lovlige arvelodd til dødsboet, slik at alle arvinger får den arven de har krav på.
Avkortning av arv
Reglene om avkortning av arv er endret i den nye loven. Nå kan ikke lenger arvelater bestemme avkortning av arv for en allerede gitt økonomisk verdi. Avkortning må være satt som betingelse for ytelsen når den blir gitt.
Dersom det skal gis forskudd på arv som skal avkortes ved et senere arveoppgjør, må det altså være kjent for arvingen før forskuddet gis.
Det er ikke et krav om skriftlighet eller at øvrige arvinger blir orientert om at det gis forskudd på arv. Dette bør likevel gjøres for å unngå konflikt i ettertid.
Kan gi bort fast eiendom når man sitter i uskifte
Tidligere var det et forbud mot å gi bort fast eiendom hvis man satt i uskifte. Dette forbudet er endret i den nye loven. Hovedregelen er nå at man ikke kan gi bort gaver som står i misforhold med formuen i uskifteboet. Gavesalg omfattes av regelen. En slik gave krever samtykke fra livsarvingene. I praksis vil det imidlertid fortsatt være vanskelig å gi bort fast eiendom, med mindre det er snakk om en stor formue i boet.
Må jeg endre mitt testament?
Den nye arveloven gjelder for dødsfall som finner sted etter lovens ikrafttredelse. Utgangspunktet er at testamenter som var gyldige etter den tidligere arveloven fortsatt er gyldige etter den nye loven. Selv om testamentet som sådan er gyldig, er det likevel viktig å være oppmerksom på at det vil bli tolket etter den nye loven. Om testamentet bør endres må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er gitt overgangsregler, som gjelder i en overgangsperiode etter den nye loven har trådt i kraft.
Hvis man for eksempel har opprettet sitt testament rundt de tidligere pliktdelsreglene, bør man vurdere om det er nødvendig eller ikke. Overgangsreglene medfører at om et testament er gyldig etter pliktdelsreglene, vil tolkes etter den gamle loven dersom dødsfall skjer før 01.01.2022.
Ta gjerne kontakt med oss hvis du har noen spørsmål rundt den nye arveloven eller rundt ditt testament. Du kan sende en e-post til post@advokatlippestad.no eller ta kontakt på tlf 22 94 10 20