Nye varslingsregler trådte i kraft fra 1.1.2020. De nye reglene er ment å styrke varslingsinstituttet som sådan. Skjønnspregede uttrykk som «kritikkverdige forhold» og «forsvarlige fremgangsmåte» har vært vanskelig å forstå og gitt grunnlag for usikkerhet for potensielle varslere og for virksomhetene.
Det er nå presisert nærmere hva som ligger i begrepet kritikkverdig forhold der det nå er listet opp en ikke uttømmende liste over eksempler på ulike typer kritikkverdige forhold.
Når det gjelder det uklare kriteriet «forsvarlig fremgangsmåte» er det nå lovfestet på en mer tydelig måte hvem man kan varsle til, og hvilke krav som gjelder hvis man ønsker å gå til media eller annen offentlig enhet.
Tydeliggjøring av begrepene vil kunne bidra til større forståelse av lovens innhold blant både arbeidstakere og arbeidsgivere. Dette kan igjen bidra til at flere arbeidstakere varsler om kritikkverdige forhold, og at varslene håndteres bedre og mer effektivt.
Arbeidsgivers aktivitets- og omsorgsplikt
Arbeidsgiver får nå en tydeligere plikt til å følge opp et varsel. Aktivitetsplikten utløses av at det faktisk er varslet om kritikkverdige forhold i virksomheten. Det stilles krav til at virksomhetene må ha klare retningslinjer. Konkret sier nå loven at virksomheter som jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere, plikter å ha rutiner for intern varsling. Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at et varsel har skjedd i strid med bestemmelsen om forsvarlig fremgangsmåte og/eller at varselet ikke er innenfor de normbrudd som loven skal ivareta.
Varsleren skal ha et fult forsvarlig arbeidsmiljø, også under varslingsprosessen. Arbeidsgiver kan under gitte forhold ha plikt til å sørge for tiltak for å motvirke gjengjeldelse når det etter en konkret vurdering anses nødvendig.
At varsler behandles raskt og forsvarlig kan bidra til bedre og potensielt også mindre kostbare varslingsprosesser. Rask håndtering av varsler kan i tillegg redusere belastningen for varsleren og bidra til at det tidlig ryddes opp i kritikkverdige forhold.
Styrking av erstatningsreglene
Erstatningsreglene er styrket ved at det nå ikke lenger stilles krav om at arbeidsgiver har skyld i gjengjeldelsen. Varsleren kan etter de nye reglene kreve erstatning for økonomisk tap på et objektivt grunnlag. Ansvarsgrunnlaget blir dermed likt for det som gjelder ved oppreisningserstatning. Begge erstatningsgrunnlagene gjelder ved brudd på gjengjeldelsesforbudet.
Det objektive ansvaret vil således kunne påføre virksomheter som bryter gjengjeldelsesforbudet noe økte kostander.
Flere er omfattet av varslingsvernet
Arbeidsmiljølovens utgangspunkt er at den regulerer rettsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Visse grupper er ikke omfattet av arbeidstakerbegrepet og derav omfattet av arbeidsmiljøloven. Når det gjelder varslingsbestemmelsene så er det imidlertid gjort et unntak ved å ha åpnet for flere grupper. For virksomheter er det viktig å merke seg at personer under opplæring og deltakere i arbeidsmarkedstiltak nå er omfattet av varslingsbestemmelsene.
Lurer du på noe angående de nye varslingsreglene eller ønsker du en uforpliktende samtale med en av våre advokater? Ta kontakt på post@advokatlippestad.no eller ring 22 94 10 20.
