I en avgjørelse som markerer et viktig skifte i norsk utlendingspraksis, fastslo Høyesterett 17 mars i år at et tidligere utvisningsvedtak ikke lenger skal gjelde dersom en utvist tredjestatsborger – altså en person som verken er borger av Norge eller et EU/EØS-land – etablerer eller forsterker familielivet med en EU/EØS-borger, eller en norsk borger som er bosatt i et annet EU/EØS-land. Halvor Frihagen illustrerer hvordan EFTA-domstolens og EU-rettens prinsipper nå gir nye rettigheter for personer som tidligere var utvist fra Norge – og hvilke konsekvenser dette har for både rettssikkerheten og familielivet.
Bakgrunnen for saken
Saken gjaldt en iransk mann, tidligere utvist fra Norge, som bosatte seg i Sverige sammen med sin norske ektefelle. Spørsmålet var om han kunne straffes for å bryte innreiseforbudet ved å returnere til Norge – selv om han nå hadde etablert et reelt familieliv med ektefellen – som på sin side brukte sine rettigheter etter EØS-reglene til å bosette seg i Sverige. Tidligere måtte slike personer søke om at innreiseforbudet ble opphevet, noe som ofte førte til langvarige og belastende prosesser.
EFTA-domstolen og Høyesteretts avgjørelse
Høyesterett ba EFTA-domstolen om en uttalelse. Rådet var klart: Dersom en utvist tredjestatsborger gifter seg med en EU/EØS-borger og opprettholder et reelt familieliv i et EU/EØS-land, skal utvisningsvedtaket oppheves automatisk – med mindre vedtaket uttrykkelig forutsetter at det strengere EU/EØS-vilkåret for utvisning er oppfylt.
Med denne tilnærmingen endres spillereglene: Når en utvist tredjestatsborger kommer inn under EU/EØS-reglene, opphører tidligere utvisningsvedtak automatisk. Dette gir en enklere vei tilbake for mange familier og representerer en viktig rettssikkerhetsgevinst. Hittil har praksis vært at det må leveres en søknad, og det har vært lang saksbehandlingstid.
Juridisk innsikt og praktiske konsekvenser
For juridiske fagfolk er det særlig interessant hvordan Høyesterett benyttet EFTA-domstolens uttalelser og EU-rettens prinsipper for å tolke EØS-avtalen. Denne avgjørelsen viser at internasjonale rettskilder kan få direkte innvirkning på norsk praksis, og den understreker at rettssikkerheten for både staten og individet forankres i internasjonale forpliktelser.
For lesere uten juridisk bakgrunn er gevinsten tydelig: utvisningsvedtak oppheves automatisk når en utvist tredjestatsborger etablerer et reelt familieliv med en EU/EØS-borger slik at de kommer inn under EU/EØS-reglene. Dette betyr at familier som tidligere har vært splittet, kan få leve sammen i Norge uten å måtte vente enda lenger.
Konklusjon
Denne avgjørelsen markerer et viktig skifte når det gjelder utvisning. Ved å anerkjenne at et reelt familieliv med en EU/EØS-borger gir nye rettigheter etter EØS-avtalen, åpnes det for en mer rettferdig behandling av personer som har nære familiemedlemmer som benytter seg av retten til å bevege seg fritt i EU/EØS.
Dommen viser hvordan jussen både beskytter enkeltpersoners rettigheter og tilpasser seg hvordan mennesker i stadig større grad flytter over landegrensene, sier Halvor Frihagen.
Høyesteretts dom kan du lese her: https://lovdata.no/dokument/HRSTR/avgjorelse/hr-2025-490-s
