Mange ser på bemanning, overtid, ekstravakter, innleie og midlertidige løsninger, men et av de mest praktiske virkemidlene finnes allerede i arbeidsmiljøloven: gjennomsnittsberegning av arbeidstid.
Riktig brukt kan gjennomsnittsberegning gi virksomheten større fleksibilitet, bedre ressursutnyttelse og mer forutsigbar bemanning. Feil brukt kan ordningen føre til overtidskrav, brudd på hviletidsbestemmelsene og unødvendig juridisk risiko.
Behovet for riktige avtaler, gode arbeidsplaner og klare formuleringer har dessuten blitt enda viktigere i lys av den pågående utviklingen knyttet til deltidsansattes rettigheter og overtidsbetaling.
Les hva advokat Geir Lippestad råder partene til og som kan bidra til å redusere unødvendige konflikter og kostnader i artikkelen til E24 her: https://e24.no/naeringsliv/i/V64ak3/sier-deltidsansatte-tvinges-til-aa-saksoeke-jobben
Hva er gjennomsnittsberegning?
Gjennomsnittsberegning innebærer at den alminnelige arbeidstiden kan fordeles ulikt fra dag til dag og fra uke til uke.
Arbeidstaker kan arbeide mer i enkelte perioder og mindre i andre, så lenge arbeidstiden i gjennomsnitt holder seg innenfor lovens grenser i den avtalte beregningsperioden.
For mange virksomheter er dette svært praktisk. Arbeidsmengden er sjelden helt jevn. Det kan være sesongtopper, frister, kampanjer, prosjektperioder, sykefravær, produksjonstopper eller perioder med lavere aktivitet. Likevel organiseres arbeidstiden ofte som om alle uker er like. Det er her gjennomsnittsberegning gir et reelt handlingsrom.
Virksomheten kan legge mer arbeidstid til perioder hvor behovet er størst, og mindre arbeidstid til perioder hvor behovet er lavere. På den måten kan arbeidsgiver i større grad dekke det faktiske bemanningsbehovet uten at alt arbeid utover normal arbeidsdag eller normal arbeidsuke nødvendigvis blir overtid.
Fleksibiliteten har klare rammer
Arbeidsmiljøloven åpner for ulike grader av fleksibilitet avhengig av om ordningen avtales med den enkelte arbeidstaker, med tillitsvalgte eller godkjennes av Arbeidstilsynet.
Individuell skriftlig avtale
- Maks 10 timer arbeid per døgn
- Maks 48 timer per uke i gjennomsnitt
- Inntil 50 timer i enkeltuker
- Beregningsperiode på opptil 52 uker
Avtale med tillitsvalgte
- Maks 12,5 timer arbeid per døgn
- Maks 48 timer per uke i gjennomsnitt
- Inntil 54 timer i enkeltuker
- Beregningsperiode på opptil 52 uker
Samtykke fra Arbeidstilsynet
- Maks 13 timer arbeid per døgn
- Maks 48 timer per uke i gjennomsnitt
- Beregningsperiode på opptil 26 uker
Oversikten viser grensene for gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden etter arbeidsmiljøloven § 10-5. I tillegg må arbeidsgiver overholde reglene om daglig og ukentlig arbeidsfri, samt kravet om at arbeidstidsordningen samlet sett skal være helse- og velferdsmessig forsvarlig.
Hviletid må også vurderes
Hovedregelen er at arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer og minst 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av sju dager.
I tariffbundne virksomheter kan det inngås avtale om kortere hvile. Også da gjelder det nedre grenser og krav til kompenserende hvile. Det kan ikke avtales kortere arbeidsfri enn 8 timer i løpet av 24 timer eller 28 timer i løpet av sju dager.
En lovlig ordning med gjennomsnittsberegning må derfor vurderes helhetlig. Det er ikke nok å telle timer. Arbeidsgiver må også vurdere belastningen, hvilen mellom vaktene, ukentlig arbeidsfri, pauser, nattarbeid, søndagsarbeid og om arbeidstidsordningen samlet sett er helse- og velferdsmessig forsvarlig. Dette er også grunnen til at gjennomsnittsberegning bør planlegges, ikke improviseres.
Slik bør arbeidsgiver gå frem
En god prosess starter med å kartlegge virksomhetens faktiske behov: Når oppstår arbeidstoppene? Hvor lenge varer de? Hvilke ansatte berøres? Er behovet forutsigbart?
Er det tale om heltid, deltid, skift, turnus eller prosjektarbeid? Er virksomheten bundet av tariffavtale? Finnes det tillitsvalgte? Er det behov for samtykke fra Arbeidstilsynet?
Deretter må arbeidsgiver velge riktig rettslig grunnlag. For mange virksomheter er individuell avtale tilstrekkelig. For andre gir avtale med tillitsvalgte et større og mer praktisk handlingsrom. I enkelte tilfeller må virksomheten søke Arbeidstilsynet.
Avtalen bør være skriftlig og presis. Den bør angi beregningsperioden, rammene for daglig og ukentlig arbeidstid, hvordan arbeidsplanen fastsettes, hvordan endringer håndteres og at arbeidstiden i gjennomsnitt ikke skal overstige lovens grenser eller den avtalte arbeidstiden.
Deltidsansatte krever særskilt oppmerksomhet
For deltidsansatte bør arbeidsgivere være særlig oppmerksomme. Det pågår betydelig rettslig og praktisk usikkerhet knyttet til deltidsansattes rett til overtidsbetaling ved arbeid utover avtalt stillingsprosent.
Har du lest denne: Har deltidsansatte krav på overtidstillegg for merarbeid?
Tradisjonelt har mange arbeidsgivere vurdert overtid opp mot grensene for full stilling. Dersom rettsutviklingen går i retning av at deltidsansatte i større grad har krav på overtidsbetaling allerede ved arbeid utover avtalt stillingsprosent, kan dette få store konsekvenser for virksomheter som baserer seg på deltidsstillinger og ekstravakter.
Gjennomsnittsberegning kan da bli et viktig verktøy også for deltidsansatte. Det er fullt mulig å avtale gjennomsnittsberegning for deltidsansatte. Inntil rettstilstanden er nærmere avklart, bør arbeidsgiver imidlertid være oppmerksom på at arbeidstiden i gjennomsnitt ikke overstiger den avtalte stillingsprosenten i beregningsperioden.
For eksempel bør en arbeidstaker i 50 prosent stilling ikke planlegges slik at gjennomsnittlig arbeidstid i beregningsperioden overstiger 50 prosent.
Arbeidstiden kan være høyere i enkelte uker og lavere i andre, men gjennomsnittet bør holdes innenfor den avtalte stillingsprosenten dersom arbeidsgiver ønsker å redusere risikoen for krav om overtidsbetaling for arbeid utover avtalt stilling.
Ikke vent til arbeidstidsordningen blir et problem
Gjennomsnittsberegning handler ikke bare om lange vakter og turnus. Det handler også om å skape forutsigbarhet rundt arbeidstid, stillingsprosent og kostnader.
Det praktiske rådet til ledere er derfor enkelt:
- Kartlegg behovet
- Velg riktig avtalegrunnlag
- Lag skriftlige avtaler
- Sørg for realistiske arbeidsplaner
- Kontroller hviletid
- Følg opp faktisk arbeidstid
- Vurder særskilt hvordan deltidsansatte brukes
Gjennomsnittsberegning er ikke en snarvei uten grenser. Det er et lovlig og praktisk styringsverktøy når det brukes riktig. For mange virksomheter ligger det betydelig fleksibilitet i dette handlingsrommet. Spørsmålet er om ledelsen kjenner det godt nok til å bruke det.
Ofte stilte spørsmål
Hva er gjennomsnittsberegning av arbeidstid?
Gjennomsnittsberegning gjør det mulig å arbeide mer i enkelte perioder og mindre i andre, så lenge arbeidstiden i gjennomsnitt holder seg innenfor lovens grenser.
Må gjennomsnittsberegning avtales skriftlig?
Ordningen bør alltid dokumenteres skriftlig.
Hvor mange timer kan man jobbe per dag med gjennomsnittsberegning?
Det avhenger av avtalegrunnlaget. Ved individuell avtale er grensen normalt 10 timer i løpet av 24 timer.
Kan deltidsansatte omfattes av gjennomsnittsberegning?
Ja. Ordningen kan også brukes for deltidsansatte.
Kan gjennomsnittsberegning redusere behovet for overtid?
Ja. Ordningen kan bidra til å tilpasse arbeidstiden bedre til virksomhetens behov og redusere behovet for overtid.
Må reglene om hviletid fortsatt følges?
Ja. Reglene om daglig og ukentlig arbeidsfri gjelder selv om arbeidstiden gjennomsnittsberegnes.
Kan arbeidsgiver innføre gjennomsnittsberegning alene?
Nei. Det kreves avtale eller godkjenning, avhengig av hvilken ordning som benyttes.
Når må Arbeidstilsynet godkjenne ordningen?
Når virksomheten ønsker arbeidstidsrammer som går utover det som kan avtales individuelt eller med tillitsvalgte.
