Reglene for overtid kan virke noe forvirrende, særlig fordi arbeidsmiljølovens bruk av ordet «overtid» ikke nødvendigvis stemmer helt overens med hvordan vi bruker ordet i det daglige. Dette gjør at det er en del misforståelser om overtidsberegning, og da særlig når den ansatte jobber deltid. Her får du en gjennomgang av reglene som gjelder for overtidsberegning for deltidsansatte.
Hva er overtid?
Arbeid utover grensene for det som kalles alminnelig arbeidstid, er det som kalles overtid. Det første spørsmålet blir derfor hva som anses som alminnelig arbeidstid?
Alminnelig arbeidstid er arbeid som ikke overstiger:
- Ni timer i løpet av 24 timer (alminnelig daglig arbeidstid)
- 40 timer i løpet av syv dager (alminnelig ukentlig arbeidstid)
Det er arbeidstimer som går ut over disse grensene anses som overtid.
Etter arbeidsmiljøloven har ansatte krav på et lønnstillegg på minimum 40 % for alle overtidstimer. Dette betyr at dersom du har en timelønn på kr 200, vil du ha krav på ett lønnstillegg på 80 kr for alle overtidstimer.
Det er verdt å legge merke til at det i enkelte tilfeller gjelder noen andre grenser for alminnelig arbeidstid, og tariffavtaler har ofte bestemmelser om at det skal gis et høyere overtidstillegg enn 40 %. Du bør derfor alltid sjekke om det gjelder andre bestemmelser på din arbeidsplass.
Om du ønsker mer informasjon om overtid kan du se vår artikkel om overtid her.
Deltidsansatt
Som deltidsansatt, vil man ikke jobbe fulle arbeidsdager slik en fulltidsansatt vil gjøre. Selv om deltidsansatte ikke jobber 100%, vil selvfølgelig disse ha krav på overtidstillegg på lik linje med fulltidsansatte.
Det som ofte kan være litt forvirrende – særlig i forbindelse med deltidsansatte – er forskjellen mellom det som kalles merarbeid og overtid.
Overtid snakker vi først om når grensene på ni timer i løpet av 24 timer og/eller grensen på 40 timer i løpet av syv dager blir overskredet.
Dersom en ansatt imidlertid jobber mer enn avtalt, men uten å overstige grensene for den alminnelige arbeidstiden, snakker vi om merarbeid. Dette er arbeidstimer som den ansatte har krav på vanlig lønn for – eventuelt avspasering.
Siden merarbeid imidlertid ikke anses som overtid, vil den ansatte ikke ha krav på overtidstillegg for slike timer. Selv om merarbeid ikke er overtid, er det mange som likevel kaller merarbeidstimer for overtid.
Eksempel – deltidsansatt
Birgitte er student og jobber én dag i uken i en blomsterbutikk. I arbeidskontrakten hennes står det at hun jobber hver onsdag kl. 14 – 20 inkludert 30 minutter ubetalt lunsj. Hennes ukentlige arbeidstid er derfor 5,5 timer.
Det hender med jevne mellomrom at Birgittes arbeidsgiver har mulighet til å tilby Birgitte noen flere vakter. Dette skjer særlig i forbindelse med ferie eller sykdom.
En uke i juli blir Birgitte tilbudt noen ekstra vakter som hun takker ja til. Arbeidsuken hennes blir derfor seende slik ut:
- Mandag kl. 10 – 18 (7,5 timer eks. lunsj)
- Tirsdag kl. 14 – 20 (5,5 timer eks. lunsj)
- Onsdag kl. 10 – 20 (9,5 timer eks. lunsj)
- Torsdag kl. 12 – 18 (5,5 timer eks. lunsj)
- Fredag kl. 15 – 20 (4,5 timer eks. lunsj)
Totalt arbeider Birgitte 32,5 timer denne uken.
Siden hennes vanlige arbeidstid er 5,5 timer, skulle man kanskje tro at hun har arbeidet 27 overtidstimer. Det er korrekt at hun har arbeidet 27 ekstra timer sammenlignet med hva hun egentlig skal arbeide i henhold til sin arbeidskontrakt.
Det er imidlertid kun på onsdag at hun har arbeidet utover den alminnelige daglige arbeidstid på 9 timer. På onsdag har hun følgelig krav på overtidsbetaling for de siste 30 minuttene hun var på jobb.
Hun har imidlertid ikke arbeidet utover den alminnelige ukentlige arbeidstiden på 40 timer. Etter denne arbeidsuken har hun følgelig krav på vanlig timelønn for 32 arbeidstimer i tillegg til at hun skal ha overtidskompensasjon på minimum 40 % for 30 minutter.
Advokatfirmaet Lippestad AS bistår både ansatte og arbeidsgivere med alle arbeidsrettslige spørsmål. Det er bare å ta kontakt for en uforpliktende samtale.