[vc_row][vc_column][vc_column_text css=”.vc_custom_1620651255148{margin-bottom: 0px !important;}”]
Svært mange offshoreansatte får problemer med hørselen på grunn av støy fra prosessanlegget. Dessverre er det en betydelig mangel på kunnskap om at dette også gir dem erstatningsrettigheter, ikke bare for de daglige problemene hørselssvikten medfører, men også for det inntektstapet man lider.
Jeg har bistått offshoreansatte med larmskader i mange år. Én av dem sa en gang følgende til meg:
«Etter å ha jobbet på plattform i 20-30 år har du flaks dersom du ikke har fått nedsatt hørsel og tinnitus».
Og, støykildene er mange. Den viktigste er nok selve prosessområdet, med sine gassturbiner, kompressorer, shakere, ventiler og pumper, men også helikoptertransporten fra og til plattformen er problematisk. Heller ikke verneutstyret er fritt for eksponering. Behovet for å kommunisere gjør at det bygges inn mikrofoner og høyttalere inn i selve hørselsvernet. Man får derved lyd direkte på øret, slik at selve verneutstyret ender opp som en eksponeringskilde.
Hvorfor melder man ikke fra?
Et stort antall personer får avdekket hørselsskade gjennom årlige hørselsmålinger (audiometrier) hos bedriftslege. På en støykonferanse i 2014 opplyste Equinor at hele 70 % av de ansatte på én spesifikk off-shoreinstallasjon hadde et arbeidsrelatert hørselstap. Men, samtidig er det altså slik at kun et fåtall av disse melder krav under personalforsikringen til arbeidsgiver.
Jeg tror det er flere årsaker til dette. Særlig viktig er det nok at 2-4 ordningen gjør at man får god til å hente seg inn igjen i friperiodene. Derved makter man også å opprettholde en god inntekt, og sier seg tilfreds med det. Hørselsskader er videre mer stigmatisert enn eksempelvis nedsatt syn, slik at man er tilbakeholden med å snakke om dem. Disse plagene kommer dessuten normalt snikende over mange år, slik at man langsomt venner seg til situasjonen.
Men, hvilke rettigheter har man så egentlig?
Jo, akkurat de samme som man har etter andre former for yrkesskader og yrkessykdommer. Det betyr eksempelvis at man har krav på få dekket eventuelle ekstrautgifter som følge larmskaden. Disse er imidlertid ofte svært begrenset, ettersom NAV kompenserer det meste.
Langt viktigere er at man har krav på å få dekket et eventuelt inntektstap som følge av skaden. De fleste tror dessverre at vurderingen av dette knytter seg til fastlønnen. Dersom denne opprettholdes tenker de gjerne at de ikke har noe tap, men dette er ikke tilfelle. Også tapt overtid, tapte tillegg mv. har man krav på å få kompensert. Takker man eksempelvis nei til én ekstrauke pga en plagsom tinnitus har man rett til å få erstattet det inntektstapet dette gir. Dette alene kan dreie seg om +/- kr 100 000. Over flere år kan dette bli betydelige beløp.
Den siste erstatningsposten er noe som heter ménerstatning, som skal kompensere for den «nedsatte livsutfoldelsen» skaden gir. Dette knytter seg altså til den fysiske skaden som sådan, ikke til det økonomiske tapet. Også de som fortsetter å jobbe som normalt, uten inntektstap, vil altså kunne ha krav på kompensasjon for dette. Det er ikke snakk om betydelige beløp, men det er heller ingen grunn til at det ikke skal utbetales. Arbeidsgiver har tross alt betalt årlige forsikringspremier også for dette.
Under normale omstendigheter vil ikke nedsatt hørsel og tinnitus gi grunnlag for utbetaling av ménerstatning, fordi Stortinget har satt begrensninger for hvor høy medisinsk invaliditet dette kan gi. Men, enkelte store arbeidsgivere har tegnet tilleggsdekning også for lavere invaliditeter. Eksempelvis gjelder dette Equinor, noe som innebærer at samtlige av deres ansatte – alene av denne årsak – bør få sin larmskade vurdert.
Har du en larmskade og tror den skyldes jobben din?
Bare ring eller ta kontakt pr e-post – helt uforpliktende – dersom du har larmskade og tror den skyldes jobben din. Du kan også benytte kontaktskjema på denne siden. Når det gjelder utgifter til advokat er det videre viktig å være klar over at det ansvarlige forsikringsselskapet (det forsikringsselskapet arbeidsgiver har tegnet yrkesskadeforsikring i) plikter å refundere utgifter til dette (akkurat på samme måte som de plikter å dekke andre typer utgifter, til medisinsk behandling osv).
Kjell Inge Ambjørndalen er en av landets fremste innenfor erstatningsrett. Ta kontakt på epost Kjell.Inge@advokatlippestad.no eller ring +47 485 17 277 for en uforpliktende prat. [/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]