Aktuelt

Betraktninger rundt varslingsregler

Geir Lippestad skriver om regler for håndtering av trakassering, publisert i Samfunnsvitern

Betraktninger rundt varslingsregler i organisasjoner og bedrifter

Lippestads betraktninger om varslingsregler i organisasjoner - som omhandler både lovverket og generell virksomhetsstyring.

Når bør man opprette testament?

Har du spørsmål knyttet til arv og testament? Les mer her!
Bebyggelse i strandsonen ved Oslofjorden

Regjeringen strammer skruen i strandsonen – særlig i Oslofjorden

Grunneier bestemmer i utgangspunktet over egen eiendom. Men, i strandsonen og 100-metersbeltet reduserer blant annet byggeforbud og allemannsrett grunneiers frihet. Hensynet til allmennheten og naturen går foran, særlig i Oslofjorden.
Klokkestilling og arbeidstid ved nattevakt

Klokka ble stilt tilbake. Hva skjer med den ekstra arbeidstimen?

Natt til søndag ble klokken stilt en time tilbake. Klokken 03 ble til 02, og for dem som var på jobb gjennom natten, kunne vakten faktisk bli én time lengre. Du jobber altså timen mellom klokken 02 og 03 to ganger. Skal du få betalt for begge?

Hva gjør du dersom dataene kommer på avveie?

Medlemslisten til idrettslaget, kunderegisteret i nettbutikken eller lønnsfilene til de ansatte kan havne hos uvedkommende i løpet av sekunder. Når et sikkerhetsbrudd først er oppdaget, gjelder det å vite hva dere skal gjøre, hva loven krever og når klokken begynner å gå.

Når blir en reaksjon på varsling ulovlig gjengjeldelse?

En ansatt varsler om kritikkverdige forhold og opplever senere å få en negativ referanse, andre arbeidsoppgaver eller mangelfull oppfølging. Er det automatisk ulovlig gjengjeldelse etter varsling?

Når gode formål blir en unnskyldning

Ideelle organisasjoner drives gjerne av mennesker som virkelig brenner for det de holder på med. De skal løse problemer, hjelpe mennesker eller ivareta interesser som ikke alltid blir godt nok ivaretatt andre steder. Det skaper engasjement og handlekraft, men kan også gjøre det fristende å tenke at lover, rutiner og dokumentasjon får komme litt senere.

Arbeidstid og arbeidsavtaler for ekstravakter og sesongarbeid

Klar for julebordsesongen, men er arbeidstiden og arbeidsavtalene det også? Julebordene er booket. Vaktlisten skal fylles. En ny medarbeider har takket ja til å hjelpe til. "Vi trenger deg når det er travelt", sier lederen. Det høres enkelt ut. Helt til den ansatte vil vite hvor mye hun faktisk skal jobbe, og hva hun får betalt hvis en vakt blir avlyst.
Særlig uavhengig stilling og overtidsbetaling

Særlig uavhengig stilling: når gjelder retten til overtidsbetaling?

Du bestemmer hvordan oppgavene skal løses og planlegger arbeidsdagen selv, men kan du påvirke hvor mye arbeid du får, og når det må være ferdig? Høyesteretts nye dom viser hvorfor dette skillet er viktig for både arbeidsgivere og arbeidstakere.

Mange års samarbeid, men har du krav på kundens lojalitet?

Et langvarig samarbeid kan skape sterke forventninger. Men forventninger er ikke nødvendigvis rettigheter. Høyesteretts dom i Isola-saken viser hvor viktig det er å avklare hva kunden faktisk har forpliktet seg til, særlig når virksomheten investerer i samarbeidet over tid.

Rødt kort for rasisme, men hva sier loven?  

Rasismeparagrafen er bare én del av vernet mot rasisme. Her forklarer vi hvor grensen for straff går, hvorfor den ligger der, og hva loven gjør når straffeloven ikke strekker til.

Før vi konkluderer med at noen ikke lykkes i jobben, har vi undersøkt om de har fått forutsetningene for å lykkes?

«Du leverer ikke godt nok». Målt mot hva? En medarbeider får beskjed om at prestasjonene ikke holder mål. Nå skal en forbedringsplan, en PIP, sikre utvikling gjennom konkrete krav og evaluering. Hva hvis forventningene stadig endres? Hvis ansvarsfordelingen er uklar, prioriteringene spriker eller virksomheten har valgt en ny retning?

Ble du angrepet for den du er?

En truende melding på nettet, skjellsord på gaten, spytting, skadeverk eller vold kan være hatkriminalitet dersom handlingen har sammenheng med hvem du er, eller hvem gjerningspersonen oppfatter at du er. For den som blir utsatt, er det likevel ikke alltid lett å vite hvor grensen går: Var dette en krenkende eller ubehagelig hendelse, eller kan det være straffbar hatkriminalitet?

Hvor økonomisk selvstendig er du egentlig? Dette bør du vite om samlivsbrudd, skilsmisse og skifteoppgjør 

Du kan ha høy inntekt, eie bolig og oppleve økonomien som felles, men likevel få en helt annen økonomisk posisjon enn du forventet dersom forholdet tar slutt. Ved samlivsbrudd og skilsmisse blir spørsmål om eierskap, felleseie, særeie, skjevdeling, gjeld og vederlagskrav plutselig avgjørende. Det er ofte først i selve skifteoppgjøret at forskjellen mellom det man trodde var «vårt», og det man faktisk har rett til, blir synlig.