Aktuelt

Sommerstid trekkes mange mot sjøen, der turer langs vannkanten, båtliv, solfylte svaberg, telting og bading lokker. Sommeren er derfor også høysesong for spørsmål og konflikter om allemannsretten. I denne artikkelen kaster vi et blikk på hovedregelen om fri ferdsel, og vi ser på hvordan konflikter om fri ferdsel kan håndteres. 

Kunstig intelligens er i ferd med å endre måten avtaler blir lest, forstått og forhandlet på. For arbeidsgivere kan det få stor betydning.

Mange som har vært utsatt for vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep, står i et svært vanskelig valg: Skal jeg anmelde, eller skal jeg la være?

Har en sykepleier i 80 % stilling krav på overtidstillegg når hun tar ekstravakter, selv om hun ikke jobber mer enn det en heltidsansatt gjør i en vanlig uke? To norske tingretter har nå svart ja. Andre saker er blitt foreløpig stanset i påvente av utfallet i disse, men flere arbeidstakerorganisasjoner har varslet søksmål. 

Den overordnede planen for arealforvaltningen Østfold mot 2050 fornyes. Fylkeskommunen har arbeidet med regional plan for areal og mobilitet siden våren 2024, og planen vedtas trolig i juni 2026. 

Hvert år taper håndverkere store beløp på oppdrag som i utgangspunktet var lønnsomme og fullt gjennomførbare. Problemet er sjelden dårlig fagarbeid. Det er uklare avtaler, tillegg uten skriftlig spor og for svak dokumentasjon når fakturaen blir diskutert. 

De fleste beslutninger som får betydning i en virksomhet tas ikke når alt er klart. De tas mens noe er i ferd med å utvikle seg, gjerne med begrenset informasjon og et behov for å handle før situasjonen vokser videre.

Når du har tatt beslutningen om å anmelde oppstår det ofte nye spørsmål. Hva skjer først? Hvem møter du? Og hvordan foregår det i praksis?

Å anmelde er ikke bare en beslutning. Det er starten på en prosess mange ikke kjenner til, og som det er helt naturlig å ha spørsmål om.

Starten av 2026 har vært preget av flere saker der profilerte personer har havnet i medienes søkelys. Når omtale blir til mediestorm, kan belastningen for den som blir omtalt være stor, og det reiser et grunnleggende spørsmål: Hvor langt kan pressen gå?

Mange forbinder hatkriminalitet først og fremst med rasisme. I praksis er bildet langt bredere. Hatkriminalitet kan ramme på bakgrunn av religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonsnedsettelse eller andre beskyttede karakteristika. Felles er at handlingen er motivert av hat eller fordommer.