Aktuelt

Starten av 2026 har vært preget av flere saker der profilerte personer har havnet i medienes søkelys. Når omtale blir til mediestorm, kan belastningen for den som blir omtalt være stor, og det reiser et grunnleggende spørsmål: Hvor langt kan pressen gå?

Mange forbinder hatkriminalitet først og fremst med rasisme. I praksis er bildet langt bredere. Hatkriminalitet kan ramme på bakgrunn av religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonsnedsettelse eller andre beskyttede karakteristika. Felles er at handlingen er motivert av hat eller fordommer.

Vi harinngått samarbeidsavtale med Ability, en av Norges ledende leverandører av facility management- og driftstjenester. Samarbeidet skal styrke arbeidsrettslig kompetanse, sikre gode prosesser og bidra til trygg håndtering av komplekse problemstillinger i arbeidslivet.

Noen kaller det hets. Andre kaller det mobbing, diskriminering eller trakassering. I jussen er ikke alt det samme, og det har stor betydning for hva du kan gjøre dersom du rammes. Her er det viktigste du bør vite.

Femårsfristen i bustadoppføringslova blir ofte oppfattet som en garanti for at krav kan fremmes i hele perioden. Slik er det ikke alltid. Også foreldelsesloven gjelder, og den kan føre til at krav faller bort tidligere.

En fersk tingrettsdom har reist et spørsmål som kan få betydning for hvordan arbeidstid organiseres i norske virksomheter: Når deltidsansatte arbeider utover sin avtalte stillingsprosent, skal det da betales ordinær timelønn eller overtid? Dommen utfordrer et etablert utgangspunkt i norsk arbeidsliv og aktualiserer en diskusjon om hva likebehandling egentlig innebærer.

En kommune har besluttet å legge ned et etablert bofellesskap med kommunale omsorgsboliger og si opp leiekontraktene til beboerne. Begrunnelsen er omorganisering og ressursbruk. Tre av beboerne, representert ved verge, har valgt å ta saken til retten. Spørsmålet er om kommunen kan gjøre dette, og om prosessen har vært lovlig.

Oppkjøp, sentralisering og effektivisering er blitt helt vanlig i norsk arbeidsliv, og det flyttes rundt på økonomi-, HR- og IT-funksjoner i konsernstrukturer som blir stadig mer komplekse, ofte med gode forretningsmessige grunner og et tydelig ønske om mer styring og kontroll. For arbeidstaker oppleves dette ofte helt annerledes, fordi det grunnleggende spørsmålet ikke handler om organisasjonskart, men om jobben din faktisk består: Følger arbeidsforholdet med videre til et nytt selskap, eller er det din stilling som ryker når funksjonen “flyttes”?

Varsling om kritikkverdige forhold skjer sjelden i rolige perioder. Varsling utløser ofte konflikt på arbeidsplassen, samtidig som virksomheten står midt i omorganisering, nedbemanning og vanskelige beslutninger om endringsoppsigelse eller oppsigelse. I dette spenningsfeltet oppstår et kjerneproblem i arbeidslivet: Når er arbeidsgivers håndtering av konflikten og omstillingen lovlig styringsutøvelse  og når er det ulovlig gjengjeldelse etter varsling?

Performance Improvement Plan, ofte forkortet til PIP, blir stadig vanligere i norske virksomheter. Den presenteres som et utviklingsverktøy. En strukturert plan for forbedring med klare mål, tydelige forventninger og fast oppfølging.

Er det egentlig tilfeldig at sykefraværet øker, vikarene flyr inn og deltidsandelen holder seg høy? Eller er det symptomer på noe mer grunnleggende nemlig for svak grunnbemanning og fravær av manglende overordnet arbeidsgiverpolitikk? 

Fra 1. januar 2026 kan flere stå i jobb til 72 år. Samtidig gjelder fortsatt reglene i folketrygdloven som reduserer sykepengeretten fra 67 år og fjerner den helt etter 70. Det skaper et praktisk gap mellom styrket stillingsvern og svekket trygdebeskyttelse. Dette er ikke bare et juridisk spørsmål, men det er ledelse, økonomi og personlig planlegging i ett.